Sammendrag
With this thesis, I address gaps in research about how pre-service teachers (PSTs) develop and make use of knowledge for science teaching. In the project I used a qualitative case study approach to investigate seven PSTs’ science teaching, their use of pedagogical content knowledge (PCK) for pedagogical reasoning, and the sources contributing to their development of PCK. I explored how PSTs develop knowledge about students and instructional strategies. I also examined how they enacted these components of PCK. I videotaped the PSTs’ science teaching in grade 6–10 school practica in the first and third years of teacher education. I analyzed the videos to identify dimensions of quality instruction related to PCK. In their first-year school practica, the PSTs’ science instruction was student-centered, focusing on students’ prior knowledge and classroom discourse. However, the PSTs struggled to clearly communicate science concepts, and inquiry teaching was almost absent. In stimulated recall interviews performed shortly after some of the lessons, I used video recordings to prompt the PSTs to reconstruct thinking from the lessons. In their reflections, the PSTs shared nuanced knowledge about students, which informed their student-centered instruction with suitable instructional strategies. Specialized science courses, PST peers, and personal learning experiences were central sources of their PCK. I repeated video observations and stimulated recall interviews with three PSTs in third-year school practica. I examined whether and how experiences from specialized science teacher education courses, which intertwine content knowledge and PCK, made a difference in their classroom teaching. By comparing lessons, I found the PSTs’ instructional strategies and their reasons for selecting them were more grounded in science PCK and less in general pedagogy when they were teaching topics they had learned in specialized science courses. The PSTs viewed these courses as supporting their development of content knowledge, PCK, and self-efficacy for science teaching. Implications for teacher education includes that pre-service teachers’ prior knowledge of teaching may be a useful starting point for professional development, and teacher education courses that combine science and pedagogy seem to benefit PSTs when paired with opportunities to teach the same topics in school practica.
Gjennom denne doktorgradsavhandlinga addresserar eg eit behov for forsking på korleis lærarstudentar utviklar og gjer seg bruk av fagdidaktisk kunnskap om naturfagundervising. Prosjektet vart gjennomført som ein kasusstudie av sju lærarstudentar si undervising i praksis på 6.-10. trinn på fyrste og tredje år i lærarutdanninga. Gjennom videoobservasjonar og intervju studerte eg korleis lærarstudentane utvikla kunnskap om elevar og kunnskap om undervisingsmetodar, og korleis dei sette slik kunnskap i verk i klasserommet. Videoopptak av all naturfagundervising til seks lærarstudentar første studieåret vart analysert ut frå ulike dimensjonar av kvalitetsundervisning, knytt til fagdidaktisk kunnskap. Undervisinga var elevsentrert. Det innebar at lærarstudentane la vekt på elevane sin tidlegare kunnskap og la til rette for opne samtalar om emnet i klasserommet. Lærarstudentane strevde med å formidla naturfagleg innhald tydeleg, og elevane fekk sjeldan høve til å utforska. I stimulerte gjenkallingsintervju kort tid etter nokre av timane gjengav lærarstudentar tenking frå situasjonane i klasserommet medan dei såg opptak frå timen. Lærarstudentane hadde nyansert kunnskap om elevane, og brukte denne kunnskapen til å gjera undervisinga elevsentrert, og ta i bruk høvelege undervisingsmetodar. Lærarstudentane oppgav at dei hadde slik samankopla kunnskap om elevar og undervisingsmetodar frå fagdidaktiske lærarutdanningskurs, medstudentar, og eigne erfaringar med læring. I tredjeårspraksis gjentok eg videoobservasjonar og stimulerte gjenkallingsintervju av tre lærarstudentar. Eg undersøkte om og korleis fagdidaktiske kurs frå lærarutdanninga hadde innverknad på undervisning i klasserommet. Resultat frå denne samanliknande studien viste at kursa utgjorde ein positiv skilnad. Særskilt var undervisingsmetodar og grunngjevingar for val av desse kopla meir til fagdidaktikk enn generell pedagogikk når lærarstudentane underviste i emne dei hadde hatt i fagdidaktiske kurs. Lærarstudentane oppfatta desse kursa som nyttige for eiga utvikling av kunnskap om fag og didaktikk og tru på eiga meistring i utøving av yrket. Funn frå prosjektet peikar mot at lærarutdannarar med fordel kan dra nytte av lærarstudentar sine tidlegare læringserfaringar. Funna viser òg at fagdidaktiske kurs er til nytte for lærarstudentane, særleg dersom dei får høve til å undervisa i dei same emna i praksis.
Har del(er)
Paper 1: Sæleset, J., Olufsen, M. & Karlsen, S. Quality of beginner pre-service teachers’ science instruction. (Manuscript under review).
Paper 2: Sæleset, J. & Friedrichsen, P. (2021). Pre-service science teachers’ pedagogical content knowledge integration of students’ understanding in science and instructional strategies. Eurasia Journal of Mathematics, Science and Technology Education, 17(5), em1965. Also available in Munin at https://hdl.handle.net/10037/21441.
Paper 3: Sæleset, J. & Friedrichsen, P. A case study of specialized science courses in teacher education and their impact on classroom teaching. (Manuscript under review). Now published in Journal of Science Teacher Education, 2021, available at https://doi.org/10.1080/1046560X.2021.1971859.