Krone på tann kontra fylling. Kliniske momenter til grunn for anbefaling

Abstract

Bakgrunn: Målsetningen med denne oppgaven er å finne ut om det finnes gode kliniske retningslinjer for valg av optimal tannrestaurering, da man som kliniker må vurdere dette nærmest daglig. Alternativene kan være en intrakoronal restaurering, benevnt fylling, eller en ekstrakoronal restaurering, benevnt krone. Vi har derfor laget en PICO: Hos en pasient med en tann med indikasjon for restaurering, når vil en fylling sammenlignet med en krone være mest egnet, primært med hensyn på å bevare restvev og sekundært med tanke på pris, estetikk og holdbarhet? Omformulert til en klinisk problemstilling er spørsmålet: I hvilke tilfeller vil en intrakoronal fylling være det beste valget, og når bør det anbefales en ekstrakoronal krone?”.

Metode: Vi søkte i PubMed både på norsk og på engelsk. Deretter inkluderte og ekskluderte vi artikler ut etter relevans, og på noen av artiklene gikk vi også inn på artikler i deres kildeliste. Det siste søket ble gjort 29.12.20. Det ble ikke satt noen begrensning på studietype, men studier eldre enn 1990 ble ikke inkludert. Vi har også brukt kliniske retningslinjer publisert på norsk.

Resultater og konklusjon: For tenner som trenger restaureringer i små-medium størrelse, er direkte restaurering den vanligste behandlingsformen. Dersom defekten er større kan både direkte og indirekte restaurering være indisert, men det er ikke mulig ut fra dagens kunnskap å formulere kliniske retningslinjer i detalj. Det er mange årsaker til at en restaurering er indisert og man må vurdere hvert enkelt tilfelle individuelt. Det beste er å være så vevsbesparende som mulig.