Røyking og snusbruk blant ungdomsskoleelever i Troms fylke. Sosial påvirkning og helserelatert atferd.

Abstract

Bakgrunn: Forekomsten av daglig røyking blant ungdomsskoleelever er kraftig redusert de siste årene, mens daglig snusbruk har økt noe. Kunnskap om hva som kjennetegner unge tobakksbrukere og hva som er assosiert med de forskjellige tobakksformene er derfor nyttig for fremtidige forebyggende strategier. Materiale og metode: I årsskiftet 2000/2001 fikk 4837 elever utlevert et spørreskjema om tobakk, alkohol, rusmidler, familie, venner, trivsel og fysisk aktivitet. Elevenes svar på spørsmål om tobakksbruk danner grunnlaget for denne studien. Khi-kvadrat test ble bruk for å undersøke forskjeller mellom kjønn- og tre skoletrinn på ungdomsskolen. Logistisk regresjon ble brukt for beregne prevalens odds ratio’er (POR) som et utrykk for assosiasjoner mellom ulike faktorer, sosial påvirkning, involvering i risikoatferd og deltakelse i ”Vær røykFRI” programmet som a priori kunne tenkes å være relatert til tobakksbruk Resultat: I alt 3462 (72 %) elever returnerte skjemaet. Blant jentene var det 15,0 % (N = 257) og blant guttene var det 10,9 % (N=183) som røykte daglig (p=0,002). I alt 3,7 % av guttene (N=68) svarte at de var daglig snusbrukere sammenlignet med 0,3 % (N = 4) blant jentene (p = <0,001). Både daglig røyking og snusbruk økte med økende alder (klassetrinn) (p = <0,05). Sannsynligheten for at ungdommene røykte enten daglig eller av og til økte dersom foreldre, eldre søsken og venner røykte. Sannsynligheten for at ungdommene brukte snus var assosiert med mors og beste venns røykevaner. Andelen av røykere var større blant ungdommer som svarte at de hadde lav fysisk aktivitet, som brukte eller hadde brukt narkotika, de som hadde høyt alkoholkonsum, dårlige matvaner, dårlige skoleresultater, mistrivsel på skolen og mistrivsel med livet generelt sammenlignet med de som ikke svarte dette (alle p<0.05). Forekomsten av snusbruk var størst blant de som brukte eller hadde brukt narkotika, hadde høyt alkoholkonsum og skoleresultater under midels sammenlignet med dem som ikke svarte dette (alle p< 0.05). Forekomsten av både røyking og snusbruk var lavere blant de som deltok i ”VÆR røykFRI” programmet sammenliknet med de som ikke deltok. Konklusjon: Røyking var vanligere blant jentene enn blant guttene. Snus var vanligere blant guttene enn blant jentene. Røyking viste klar sammenheng med røykevanene i elevenes sosiale nærmiljø. Samtidig var røyk i større grad enn snus assosiert med elever som også var involvert i annen risikoatferd. Resultatene støtter opp om forebyggende strategier som involverer tiltak rettet mot både tobakksbruk og annen risikoatferd samtidig.