Effekter av klyngesamarbeid - Hvilken effekter opplevde bedriftene i Arena Torsk i perioden 2015-2018, som følge av dette klyngesamarbeidet?

Abstract

Denne avhandlingen tar for seg effekter av klyngesamarbeid. Studiet tar utgangspunkt i klyngen Arena Torsk og fokuserer på effektene lønnsomhet, innovasjon og produktivitet.

Klyngebegrepet ble først beskrev av økonomen Alfred Marshall på slutten av 1800-tallet. Siden den tid har teoretikere som Michael Porter og Torger Reve gjort klyngebegrepet allment kjent og anvendt. Staten og de mange medlemsbedriftene bruker årlig store ressurser på å sette sammen og utvikle næringsklynger. Fra det teoretiske ståstedet er det knyttet usikkerhet til effektene av klyngesamarbeid. Med dette som bakgrunn er studiets problemstilling:

Hvilken effekter opplevde bedriftene i Arena Torsk i perioden 2015-2018, som følge av dette klyngesamarbeidet?

Oppgaven søker å svare på problemstillingen ved å bruke en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode. Utvalget består av fire medlemsbedrifter i Arena Torsk samt 17 sammenlignbare bedrifter i samme næring utenfor klyngen. For den kvantitative delen av studiet regnes lønnsomhet og produktivitet ut basert på tall fra bedriftenes årsregnskap. Avkastningsgraden nyttes som nøkkeltall for lønnsomhet, mens produktivitet måles ved hjelp av arbeidsproduktivitet. For å få frem nyanser i bedriftene, og på den måten forstå sammenhengen mellom effektene og klyngemedlemskap ble det gjennomført to intervjuer.

Studien konkluderer med at bedriftene i næringsklyngen har svakere lønnsomhet og produktivitet enn de sammenlignbare bedriftene. Videre viser det seg at klyngesamarbeid i noen grad har bidratt til innovasjon i medlemsbedriftene. Studiet belyser avslutningsvis flere positive effekter som forskningsspørsmålene ikke tar høyde for.