Hvordan fremme kunnskapsdeling i en prosjektbasert organisasjon i kommunal sektor

Abstract

Denne studien handler om hvordan prosjektlederne deler kunnskap seg i mellom i arbeidshverdagen, og hvordan det tilrettelegges for kunnskapsdeling i en kommunal prosjektbasert organisasjon. Formålet er å undersøke hvordan kunnskapsdeling er integrert i arbeidsmetodene i prosjekthverdagen. I tillegg vurdere hvilke verktøy som benyttes for å dele kunnskap mellom seg. Videre formål er å belyse hvordan det tilrettelegges for kunnskapsdeling på tvers av prosjektene. Studien er en kvalitativ casestudie av Prosjektdivisjonen investeringsprosjekter i Oslo kommune Bymiljøetaten, og analysen baserer seg på seks kvalitative intervjuer med prosjektledere fra ulike seksjoner. Det analytiske rammeverket for studien baserer seg på teoretiske perspektiver på hvordan kunnskap kan forstås som taus kontra eksplisitt, om kunnskap er noe enkeltmennesker eller grupper besitter, eller at det eksisterer som en del av sosiale praksiser. Her vil det også trekkes inn teorier om hvordan læring, organisasjonskultur og trekk ved bygg- og anlegg faget kan ha betydning for kunnskapsdeling. Kunnskapsdeling foregår hovedsakelig i arbeidshverdagen i prosjektene, hvor samarbeidet foregår mye uformell og muntlig kommunikasjon. Bruk av digitale verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon tilrettelegger for kunnskapsdeling både i prosjekthverdagen og på tvers av etaten. Det fremstår at interaksjoner og fysisk tilstedeværelse bidrar til effektiv kunnskapsdeling, hvor prosjektdeltakerne jobber tett med problemstillinger og løsninger. Det antyder til kunnskapen koblet til praksisen gir grunnlag som prosjektlederne kan dra nytte av til neste prosjekt. Dette viser til utfordringer med gjenbruk av eksplisitte dokumentasjoner som ofte er kontekstavhengig. Min analyse viser at selskapet har en sterk kultur for å dele kunnskap, med en forventning om at alle medarbeidere skal bidra til kunnskapsdeling. I lys av teorier fremstår det som viktig for å fremme kunnskapsdeling at det settes av nok tid og ressurser til aktiviteter knyttet til kunnskapseling.