Strategisk kompetanseledelse i Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter. En casestudie om mellomlederens handlingsrom

Abstract

Det stadig sterkere fokuset på effektivisering i offentlig sektor, stiller krav til at ressurser og kompetanse blir brukt optimalt for å løse oppdrag i fremtiden. Det er utfordrende å få til en balanse mellom pålagte oppgaver og tildelte ressurser. Vår problemstilling er følgende «Hva påvirker mellomledernes handlingsrom til å implementere kompetansetiltak i FMA MARKAP?». Med bakgrunn i problemstillingen har vi funnet ut at det er gjort mye godt arbeid innenfor strategisk kompetanseledelse i Forsvarsmateriell og Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter. Vi er også kjent med at det jobbes sentralt med en strategisk kompetanseplan. Det teoretiske rammeverket for studien vår bygger på teori knyttet til ledelse i offentlig sektor og strategisk kompetanseledelse. Vi har tatt utgangspunkt i Linda Lai sin modell for strategisk kompetanseledelse som en kontinuerlig prosess, med hovedvekt på delprosessen implementering av kompetansetiltak. Forskningsstrategisk har vi benyttet en casestudie av kvalitativ karakter i vår studie. Vi har innhentet informasjon gjennom dybdeintervjuer og uformelle samtaler. Formålet med intervjuene var å få en forståelse av hva som påvirket mellomledernes handlingsrom til å implementere kompetansetiltak. Funnene i oppgaven viste flere overordnede forhold som påvirker mellomledernes handlingsrom. Forhold som følger av at det er en offentlig organisasjon med politiske føringer, er med å redusere mellomledernes handlingsrom. Andre funn avdekket at det i FMA MARKAP er forhold det er mulig å gjøre noe med, som kan påvirke mellomledernes handlingsrom positivt. I hovedsak dreier dette seg om å få implementert strategisk kompetanseledelse som en kontinuerlig prosess i organisasjonen, med tilstrekkelig forankring og fokus i ledelsen.