Tverrprofesjonell praksis utfordrer samarbeidet mellom helsefagstudenter

Abstract

Dette kapittelet vil synliggjøre studenters erfaringer fra tverrprofesjonell praksis i et aksjonsforskningsprosjekt gjennomført i perioden 2014–2016. Prosjektet hadde som overordnet mål å etablere nye tverrfaglige praksisformer i samarbeid mellom utvalgte helsetjenester og fire profesjonsutdanninger. Prosjektet ble gjennomført i regi av Forskningsgruppa for profesjonsutdanning ved Institutt for helse og omsorgsfag og var finansiert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet med midler til en stipendiatstilling samt driftsmidler. Som prosjektleder etablerte jeg kontakt med kommunehelsetjenesten i kommunene Lenvik og Bardu. Lenvik er vertskommune for et områdegeriatrisk senter (OGT). Dette er en enhet for rehabilitering som har en tverrfaglig profil, og den er derfor planlagt som en god arena for tverrprofesjonell samarbeidslæring. Bardu kommune har integrerte tjenester, der avdelingene i pleie- og omsorgstjenesten har ansvar for både pasienter som bor hjemme og på institusjon. Som lærer ved en desentralisert utdanning i over 25 år har jeg veiledet sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten i Bardu kommune, og jeg anså denne som en egnet praksisarena da de har gode faglige ressurser og er villige til å forsøke nye former for studenters læring og praksis. Dermed ble disse to distriktskommunene arena for en ny type studentpraksis: en tverrprofesjonell praksis med studenter fra utdanningene medisin, sykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Denne typen praksis var inspirert av Linköpings universitet i Sverige, som over flere tiår har hatt tverrprofesjonell studentpraksis ved en sykehusavdeling