Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBull, Tove
dc.contributor.authorSandbakk, Liv
dc.date.accessioned2010-02-08T08:50:01Z
dc.date.available2010-02-08T08:50:01Z
dc.date.issued2009-11-20
dc.description.abstractFormålet er å se nærmere på svenskers språk i Norge, og å prøve å forstå ulike former for og ulik grad av tilpassing til norske språkforhold som svensker som har bodd i Norge over tid, gjør bruk av. Problemstillingen er å finne ut i hvilken grad og på hvilken måte et lite utvalg svenske innflyttere til Norge tilpasser seg norsk språk ved å se etter norvagismer i deres naturlige muntlige språk. Som bakgrunn for arbeidet mitt har jeg Kerstin Nordenstams doktoravhandling "Svenskan i Norge. Språklig variation hos svenska invandrare i Bergen" fra 1979. På det grunnlaget har jeg ønsket å vurdere om Nordenstams tre kategorier for valg av språkstrategi for svensker i Norge, norvagisering, ikke norvagisering og en mellomkategori, passet for mine informanter òg. Deretter har jeg drøftet fenomenene språklig kodeveksling og akkomodasjon med disse fem informantene som eksempel. Metoden har vært kvalitativ metode med intervju, grovtranskribering, analyse av funn og drøfting av dette mot grunnlag i ulike teoretiske tilnærminger, akkomodasjonsteori, identitetsteori og høflighetsteori. Konklusjoner er at jeg fant ut at jeg kunne bruke Nordenstams tre grupper når det gjelder grad av akkomodasjon, og at jeg kunne fordele mine informanter inn i disse gruppene, en i den svenskspråklige gruppa, tre i blandingsgruppa og en i den norskspråklige gruppa. Det er likevel slik at de fleste i gruppa blander de to språkene, men de gjør det på noe forskjellig vis. Det er altså individuelle tilpasninger som er det mest slående resultatet av undersøkelsen min. I forsøket mitt på å analysere informantenes språk i et kodevekslingsperspektiv, kom jeg ikke så langt. Bare i liten grad kunne det se ut som det ”blandingsspråket” som ble dokumentert, kan forklares ut fra kodevekslingsstrategier fra informantenes side. Jeg har òg vurdert om statusen til svensk i forhold til norsk kan ha hatt noe å si i denne sammenhengen. Etter det informantene fortalte at de erfarte, er det ikke lenger statusforskjeller mellom svensk og norsk, slik det var da Nordenstam skrev avhandlinga si. Alle informantene gav uttrykk for at det relativt uproblematisk å være svensk innflytter til Norge.en
dc.format.extent817163 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/2380
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_2130
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2009 The Author(s)
dc.subject.courseIDNOR-3920nor
dc.subjectnordisk språken
dc.subjectSosiolingvistikken
dc.subjectspråk på flyttefoten
dc.subjectnorsken
dc.subjectsvensken
dc.subjectBodø-dialektenen
dc.subjectspråklig akkomodasjonen
dc.subjectidentiteten
dc.subjectkodevekslingen
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en
dc.titleSpråk på flyttefot : en studie av språket til fem svensker bosatt i Norge med drøfting av kodeveksling og akkomodasjonen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel