Brukermedvirkning og representasjon i helse- og omsorgsforskning

Abstract

Bakgrunn: Brukermedvirkning er et krav i helse- og omsorgsforskning og antas å bidra til at forskningen er relevant for dem den gjelder, og at kunnskapen blir tatt i bruk. I artikkelen diskuterer vi brukermedvirkning i forskning med utgangspunkt i kravet om kollektiv representasjon (at man representerer en gruppe og ikke kun seg selv). <br>Metode: Artikkelen er en casestudie basert på en posisjoneringsanalyse av data fra en fokusgruppe med eldre voksne involvert i bruker- og interesseforeninger i en samisk-norsk kommune. <br>Resultater: Analysen viser at representasjon ikke kan tas for gitt selv om deltakerne er rekruttert fra lokale bruker- og interesseforeninger. Representasjon er snarere noe som forhandles aktivt og kontinuerlig. Betydningen av sted, etnisitet og erfaringer er sentralt i deltakernes forhandlinger om representasjon. <br>Konklusjon: Kravet om brukermedvirkning i forskning, slik det fremstår i føringer fra sentrale aktører i helse- og omsorgsforskningsfeltet, er basert på en implisitt oppfatning om likhet og individer som kan erstattes. Betegnelser som «kommunen» og «lokalsamfunnet» fremstår ofte som nøytrale størrelser, og «brukermedvirkning» og «representasjon» fremstår ofte som uproblematisk. Analyser må informeres av kritiske perspektiv som tar høyde for ulike interesser, makt og hegemoni. Alternativet til representasjon og brukermedvirkning er ikke å ikke involvere brukere i helse- og omsorgsforskning. Brukermedvirkning må imidlertid, som alle andre deler av forskningsprosessen, være gjenstand for kritisk refleksjon.

Background: User involvement is required in health care services research and is assumed to contribute to the relevance and use of research results. In this article, we discuss the requirement for user involvement based on collective representation. <br>Methods: The article is a case study based on a positioning analysis of data from a focus group with older adults involved in user and interest organizations in a Sami-Norwegian municipality. <br>Results: The analysis demonstrates that representation is not given based on the premise that the participants are recruited from local user and interest organizations. Rather, this is actively and continuously negotiated. Place, ethnicity and experiences were crucial in the participants’ negotiations about representation. <br>Conclusion: The requirement for user involvement in research, as stated in guidelines from core actors in the field of health care services research, is based on an implicit assumption about equality and interchangeable individuals. Concepts, such as ‘the municipality’ and ‘the community’ appear as neutral, and ‘user involvement’ and ‘representation’ remain unproblematized. Analyses must be informed by perspectives involving differences of interests, power, and hegemony. Not involving users in health and care services research is not the alternative to representation and user involvement. Rather, user involvement processes should be subject for critical reflection in line with all other parts of the research process.