Samarbeidende autonomistøtte. Skole-hjem-samarbeid som pedagogisk fenomen i videregående skole

Abstract

Avhandlinga utforsker og teoretiserer skole-hjem-samarbeid som pedagogisk fenomen i videregående skole. Forskningsdesignet er kvalitativt og dialogkafé anvendes som metode for å utforske praksiserfaringer og skape dialoger. I tillegg inngår en analyse av juridiske dokumenter. Praksisteori anvendes for å redegjøre for og analysere samarbeidet som pedagogisk praksis. Teori om danning og autonomistøtte anvendes for å analysere elevenes behov og posisjon i samarbeidet. Den første artikkelen utforsket hvordan skole-hjem-samarbeid praktiseres i videregående skole. Analysene avdekket tre forhold av betydning for videreutvikling av skole-hjem-samarbeid: a) klargjøre lærerprofesjonens juridiske forpliktelser, b) engasjere og myndiggjøre elevenes aktørskap og c) unngå ei problemorientert tilnærming som driver i skolenes tilnærming til foreldre. Den andre artikkelen utforsket hvordan lovgivningen påvirker skole-hjem-samarbeid. Analysene avdekket tre spenninger i gjeldende lovgivning: elevenes selvbestemmelse versus foreldrenes forpliktelser, foreldregruppas manglende representasjon i videregående skole og til dels motstridende språklig omtale av foreldre på tvers av juridiske dokumenter. Den tredje artikkelen utforsket elevenes erfaringer og behov, når det gjelder støtte og posisjon i dette samarbeidet. Resultatene viste at skole-hjem-samarbeid er en følelsesladet praksis for elevene. Positive erfaringer forsterket elevenes motivasjon, stimulerte skolearbeidet og bidro til håndtering av ulike utfordringer. Det var likevel de negative erfaringene som dominerte. Resultatene viste en ambivalens der elevene både hadde et ønske om å være selvstendige, men samtidig hadde behov for foreldrestøtte. Studien viste videre at elevene trer frem i posisjon som både subjekt og objekt i samarbeidet. For å drøfte resultatene pedagogisk-filosofisk teori anvendt om elevenes danningsprosess og pedagogisk-psykologisk teori om elevenes behov for autonomistøtte. På den måten utdypes skole-hjem-samarbeid i videregående skole som samarbeidende autonomistøtte i elevenes danningsprosess og argumenterer for å styrke elevenes subjektposisjon i dette samarbeidet.

The dissertation explores and theorizes school-home collaboration as a pedagogical phenomenon in upper secondary school. The research design is qualitative and dialogue café is used as a method for exploring experiences and creating dialogues. In addition, an analysis of legal documents has been carried out. Practice theory is used to account for and analyse collaboration as a pedagogical practice. Theory of bildung and autonomy support is used to analyse students' needs and position in the collaboration. The first article explored how school-home collaboration is practiced in upper secondary school. The analyses revealed three factors of importance, for further development of school-home collaboration: a) clarify the teaching profession's legal obligations, b) engage and empower students' participation, and c) avoid a fire-fighting approach as the schools' main approach to parents. The second article explored how the legislation affects school-home collaboration. The analyses revealed three tensions in current legislation: students' self-determination versus parents' obligations, the parent group's lack of representation in upper secondary school, and partly contradictory linguistic mention of parents across legal documents. The third article explored students' needs, in terms of support and position in this collaboration. The results showed that school-home collaboration is an emotional practice for students. Positive experiences strengthened the students' motivation, stimulated schoolwork, and contributed to dealing with various challenges. Nevertheless, it was the negative experiences that dominated. The results showed an ambivalence where the students both had a desire to be independent, but at the same time needed parental support. The study further showed that the students emerge in a position as both subject and object in the collaboration. To discuss the results, I have applied pedagogical-philosophical theory about the students' bildung process and pedagogical-psychological theory about the students' need for autonomy support. In this way, I elaborate school-home collaboration in upper secondary school as collaborative autonomy support in the students' bildung process and argue for strengthening the students' subject position in this collaboration.