Hamsuns Markens grøde (1917) som sideskrift til Johan Turis Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv (1910)

Abstract

I 1911 skrev Hamsun en begeistret omtale av Johan Turis Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv (1910), en bok som i dag regnes som en klassiker innen samisk litteratur. I denne nylesningen av Markens grøde (1917) argumenterer jeg for at Hamsuns nobelprisroman kan betraktes som et sideskrift til Turis bok. I likhet med Turis bok om samene er Hamsuns bonderoman en bredt anlagt beskrivelse av en i moderniteten utsatt kultur og levemåte og utformet som et innlegg i samtiden om denne kulturens verdi og om statens forvaltning av ressursene. Lesningen åpner for en ny forståelse av Hamsuns omdiskuterte roman, idet den lar bondens og samens situasjon sidestilles, samtidig som romanen blir et partsinnlegg hvor Hamsun taler bondens sak. Lesningen åpner også for en mer nyansert forståelse av framstillingen av samene i romanen og av forholdet mellom samer og bønder, og viser at konflikten om bruken av utmarka til jordbruk versus reindrift er representert selv om den ikke tematiseres eksplisitt, og at den setter romanens suksesshistorie i perspektiv.

In 1911, Hamsun wrote an enthusiastic review of Johan Turis’ Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv (1910, An account of the Sami), a book that is today considered a classic in Sami literature. In this re-reading of Growth of the Soil (1917), I argue that Hamsun’s Nobel Prize novel can be regarded as a parallel and counterpart to Turi’s book. Like Turi’s book, Hamsun’s novel is a broad description of a culture and way of life exposed in modernity (in his case the farmer’s), written as a critical comment on the current situation: the marginalization of this culture and the state’s neglectful management of resources. The reading opens up a new understanding of Hamsun’s controversial novel, as it allows the situation of the farmer and the Sami to be equated, at the same time as the point of view of the farmer is foregrounded. The reading also opens up for a more nuanced understanding of the depiction of the Sami in the novel and of the relationship between Sami and farmers and shows that the conflict over the use of land for agriculture versus reindeer husbandry is represented even if it is not explicitly themed and that it puts the novel’s success story in perspective.