‘I are in New York’: Om tilegnelsen av samsvarsbøyning i engelsk blant innlærere med norskspråklig bakgrunn
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/24399Dato
2021-07Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Forfatter
Killie, KristinSammendrag
Artikkelen diskuterer tilegnelsen av samsvarsbøyning (mellom subjekt og
verbal) ved be i engelsk blant 12–13- og 15–16-åringer med norsk språkbakgrunn. Det legges fram data fra the Corpus of Young Learner Language
som tyder på at en del 12–13-åringer overgeneraliserer formen are i presens,
mens innlærere fra begge aldersgrupper overgeneraliserer was i preteritum.
Mens overgeneraliseringa av are trolig skyldes fonetisk og grafemisk likhet
med den norske formen er, kan overeneraliseringa av was skyldes denne
formens høye frekvens. Det argumenteres også for at drilling, frekvens i
input og output og ‘chunk-læring’ påvirker tilegnelsen av be-formene.
Dataene støtter idéen om at tilegnelsen av be-paradigmet, og av samsvarsbøyning generelt, er en langsom prosess (Serratrice 2001) som utgjør en
‘flaskehals’ innen språktilegnelse (Slabakova 2019).
Forlag
Novus forlagSitering
Killie. ‘I are in New York’: Om tilegnelsen av samsvarsbøyning i engelsk blant innlærere med norskspråklig bakgrunn. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. 2021;39(1):123-147Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2021 The Author(s)