"I sinn og skinn" - psykisk helse og fysisk aktivitet

Abstract

Bakgrunn: Det fysiske aktivitetsnivået reduseres fra barn til ungdom, og flere unge rapporterer symptomer som kan tyde på psykiske vansker. Det er dokumentert en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og god psykisk helse i flere studier blant voksne, men blant barn og unge er denne sammenhengen mindre studert. Formålet med studien var å undersøke og beskrive sammenhenger mellom ulike indikatorer for psykisk helse og fysisk aktivitet blant ungdommer, samt teste en modell for prediksjon av psykisk helse. Materiale og metode: Utvalget bestod av 180 jenter og 110 gutter som var avgangselever ved seks videregående skoler i Tromsø. Gjennomsnittsalderen var 18.7 år. Spørreskjemaet ble besvart elektronisk. Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) ble benyttet for å kartlegge psykiske plager, i tillegg til at positive psykiske helsevariabler (mestring og selvoppfatning), demografiske variabler og livshendelser ble kartlagt. Aktivitetsnivået ble målt ved antall timer fysisk aktivitet pr uke. For å undersøke om det var mulig å predikere psykisk helse, ut fra fysisk aktivitet, ble det benyttet hierarkisk multippel regresjonsanalyse, der demografiske forhold, sosioøkonomiske forhold, påkjenninger og fysisk aktivitet inngikk i modellen. Resultater: Gjennomsnittlig HSCL-10 skåre var 1.68 (SD = 0.60), hvor jentene rapporterte mest plager. Guttene rapporterte bedre mestring og positiv selvoppfatning, og hadde et høyere aktivitetsnivå. Det var en middels sterk negativ sammenheng mellom psykiske plager og fysisk aktivitet (r = -.30, p < .001), og for de positive psykiske helsevariablene var det en middels sterk positiv korrelasjon med fysisk aktivitet (mestring: r = .34, p < .001; selvoppfatning: r = .34, p < .001). I modellen for prediksjon av psykisk helse var forklart varians for hele modellen 17% for psykiske plager, 14% for mestring og 18% for positiv selvoppfatning. Av variablene som inngikk i modellen var det i hovedsak demografiske forhold (8% psykiske plager, 4% mestring og 8% positiv selvoppfatning) og fysisk aktivitet (3%, 9% og 8%, respektivt) som forklarte variasjon i psykisk helse. Konklusjon: Våre resultater indikerer en sammenheng mellom psykisk helse og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet predikerte mer varians i de positive psykiske helseindikatorene enn psykiske plager etter at det var kontrollert for ulike demografiske og sosioøkonomiske variabler samt livshendelser. Vi kan ikke si noe om årsakssammenhenger på grunn av tverrsnittsdesignet. Ytterligere forskning hvor longitudinelle data benyttes, vil være nyttig i så henseende.