Sammendrag
Denne avhandlingen omhandler metoder for å optimalisere utfallet av brystrekonstruksjon ved bruk av kroppseget vev. Det første delarbeidet beskriver en kirurgisk teknikk som kombinerer to lapper fra henholdsvis buken (DIEP og TRAM lapper) og ytre deler av brystkassen (LICAP lapp) for å oppnå større volum og penere fasong på det rekonstruerte brystet hos kvinner med lite overskuddsvev på buken. LICAP lapp til brystrekonstruksjon er tidligere beskrevet, men en ny design på lappen resulterte i et bedre estetisk resultat enn med tidligere brukt teknikk.
Det andre delarbeidet beskriver verdien termografi for å kartlegge lokalisasjonen av blodkar under huden (perforanter) til i planlegging av brystrekonstruksjon ved bruk av lapper fra øvre del av ryggen (TDAP lapp). Samme visualiseringsteknikk ble også funnet nyttig under og etter kirurgisk behandling for å overvåke blodforsyningen i det rekonstruerte brystet. Termografi er gunstig ved at en unngår potensielt farlige og mer arbeidskrevende teknikker som baseres på røntgenstråling eller intravenøse kontrastmidler, som ellers er hyppig brukt.
Tidligere studier av intravenøs væskebehandling ved større kirurgi har vist at altfor liberal væsketilførsel kan øke risikoen for komplikasjoner og forlenge sykehusoppholdet. I det tredje delarbeidet ble to forskjellige strategier for intraoperativ væskebehandling sammenlignet, i forbindelse med mikrokirurgisk brystrekonstruksjon ved abdominale lapper. Resultatene viste at en restriktiv intravenøs væskebehandling i kombinasjon med bruk av noradrenalin og propofol, for å motvirke blodtrykksfall og gi økt blodforsyning til det transplantert vevet, var forenlig med færre komplikasjoner og kortere sykeleie. Spesielt forekom komplikasjoner relatert til det transplanterte vevet i betydelig mindre grad i pasientgruppen med lavere total intraoperativ væskevolum. Kombinasjon av lappeplastikker ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon, termografi for å sikre adekvat blodforsyning og en restriktiv intraoperativ væsketerapi er faktorer som kan bidra til er bedre resultat og mindre risiko ved avansert rekonstruktiv brystkirurgi.
Breast reconstruction using the patient’s own tissue is common, but the surgical procedures can be complex. This project evaluated new methods to reduce the risks for complications and improve overall outcome after such surgery. In patients with limited surplus tissue on the lower abdomen, larger breast volume and improved aesthetic outcome was achieved when an abdominal free tissue transplant was combined with a local flap from the axillary area. Registration of heat radiation from the skin surface proved a valuable and safe technique to ensure proper flap design before tissue transplantation and to monitor flap blood perfusion during and after surgery, enabling swift correction of compromised flap perfusion. On assessment of intraoperative fluid management, a restricted fluid infusion combined with vasoactive drugs to ensure adequate blood pressure was correlated with less postoperative complications and shorter hospital stay as compared to a more liberal fluid management.
Har del(er)
Paper I: Sjöberg, T. & de Weerd, L. (2018). The pedicled LICAP flap combined with a free abdominal flap in autologous breast reconstructions. Plastic and Reconstructive Surgery Global Open, 6(1), e1562. Also available in Munin at https://hdl.handle.net/10037/14140.
Paper II: Sjöberg, T., Mercer, J.B., Weum, S. & de Weerd, L. (2020). The value of dynamic infrared thermography in pedicled thoracodorsal artery perforator flap surgery. Plastic and Reconstructive Surgery Global Open, 8(7), e2799. Also available in Munin at https://hdl.handle.net/10037/20626.
Paper III: Sjöberg, T., Numan, A. & de Weerd, L. (2021). Liberal versus modified intraoperative fluid management in abdominal flap breast reconstruction. A clinical study. Plastic and Reconstructive Surgery Global Open, 9(9), e3830. Also available in Munin at https://hdl.handle.net/10037/23092.