Bruk av antibakterielle midler blant barn 0-3 år etter fødselssesong og fødselsår i Norge 2004-2017

Abstract

Bakgrunn: Ettårig periodeprevalens for bruk av antibakterielle midler til barn i Norge er høyest før tre års alder. Forskriving av antibakterielle midler påvirkes av mange faktorer, og kartlegging av disse kan gi mulighet til å målrette intervensjoner for å redusere forskriving. Formål: De primære målene var å undersøke om fødselssesong predikerer alder ved første utlevering av antibakterielle midler, og om alder ved første utlevering predikerer totalt antall utleveringer før fylte tre år. Sekundære mål var å undersøke assosiasjoner mellom utvalgte intervensjoner og utleveringsrater, samt å kartlegge alders- og kjønnsspesifikke periodeprevalenser og utleveringsrater for perioden. Metode: Data er fra det norske reseptregisteret (NorPD), og inkluderer alle utleverte antibakterielle midler i perioden 2004-17 til barn 0-3 år født 2004-14. Betydning av fødselssesong for alder ved første utlevering ble undersøkt med en multippel lineær regresjon, og betydning av alder ved første utlevering for totalt antall utleveringer før fylte tre år ble undersøkt med Poisson regresjon. Assosiasjon mellom utleveringsrate og utvalgte intervensjoner (13-valent pneumokokk konjugatvaksine (PKV13), reviderte retningslinjer (2012), nasjonal strategi og handlingsplan mot antibiotikaresistens) og ble undersøkt med avbrutte tidsrekker (ITS). Resultat: Totalt i perioden ble det utlevert 1 163 174 resepter til barn 0-3 år. Av disse kunne 890 552 knyttes til 358 666 individ. Barn født på høsten hadde lavest gjennomsnittsalder ved første utlevering. Barn født på vår, sommer og vinter var i gjennomsnitt henholdsvis 22, 4 og 16 dager eldre ved første utlevering til sammenligning med høstbarn. Lav alder ved første utlevering var assosiert til flere utleveringer de tre første leveårene. I ITS-analysene var det størst nedgang i utleveringsraten ved introduksjon av PKV13 i barnevaksinasjonsprogrammet, med trend relativ til preintervensjonssegmentet på -0,30 i utleveringsrate per 1000 per måned (95% KI -0,62 til 0,03, p = 0,076). Periodeprevalens for studiepopulasjonen er redusert fra en topp i 2012 på 29,6 % til 26,6 % i 2014 og utleveringsratene har falt fra 502 per 1000 i 2010 til 438 i 2014, tilsvarende en 13% nedgang. Andelen resepter med smalspektret penicillin har økt fra 32,6% i 2004 til 47,1% i 2017. Konklusjon: Vi fant en assosiasjon mellom fødselssesong og tid til første utlevering av antibakterielle midler. Vintersesong er en viktig en prediktor for når og om barn får utlevert antibakterielle midler. Jo lavere alder et barn hadde ved første utlevering av antibakterielle midler jo flere utleveringer i gjennomsnitt ville barnet få de første tre leveår. Utvalgte intervensjoner ser ut til å ha hatt en begrenset effekt på utleveringsrate over observasjonsperioden.