Autisme og læringsmiljø i barnehagen. Tre pedagogers forståelse av autisme og læringsmiljø, og deres tilrettelegging av læringsmiljøet for å ivareta behovene til barn med autisme i barnehagen.

Abstract

Denne studien handler om hvordan forståelse, meninger og erfaringer tre pedagoger har av et godt læringsmiljø i arbeid med barn med autismespekterforstyrrelser, samt hva de mener er viktig for å skape et læringsmiljø som ivaretar deres behov. Oppgaven tar utgangspunkt i teori som viser hvilke behov barn med autisme har i barnehagen, og hvordan man tilrettelegger for å ivareta behovene og fremme læring, utvikling og trivsel hos barna. Masterstudien er en kvalitativ undersøkelse med intervju som utgangspunkt. Det har blitt gjennomført intervju av tre pedagoger med spesialpedagogisk arbeidserfaring med barn med autisme. Formålet med intervjuene var å få fram deres holdninger, meninger og erfaringer om autisme og læringsmiljø, og hva de mener er viktig i praktiseringen av å skape et godt læringsmiljø. Datainnsamlingen ble analysert, og ut i fra en tematisk analyse dannet det seg tre kategorier: de ansattes kompetanse og tilrettelegging, sosialt læringsmiljø for barn med ASF og fysisk læringsmiljø for barn med ASF. Resultatene i denne studien viser at det er behov for bedre spesialpedagogisk kompetanse i arbeid med barn med autisme i barnehagen. For å tilrettelegge for et læringsmiljø som ivaretar behovene til barn med autisme, må de ansatte ikke bare inneha kompetanse om diagnosens kjennetegn, men også om individuell tilrettelegging. I denne studien er læringsmiljøet delt inn i to deler, sosialt og fysisk læringsmiljø. Innen det sosiale læringsmiljøet er elementer som vennskap, relasjoner, støtte fra den voksne og foreldresamarbeid viktig for et godt læringsmiljø. For å kunne skape vennskap og relasjoner er læring og generalisering av samspillsferdigheter viktig. I den fysiske dimensjonen av læringsmiljøet er det viktig å tilrettelegge for å gjøre det enklere for barnet med autisme å delta i lek. Tiltak som tilrettelegging av struktur, visuell støtte, utforming av rom og et treningsrom hvor barnet er kjent og føler seg trygg, har betydning for om barnet behov blir ivaretatt. Felles for sosialt og fysisk miljø er at tilretteleggingen tar utgangspunkt i diagnoses kjennetegn, men i størst grad skal barnets individuelle særtrekk og behov.