"Forslag til ei løysing" - En analyse av Marianne Clementine Håheims Svart belte i et didaktisk perspektiv.

Abstract

Å velge skjønnlitteratur som skal leses i norskfaget er et sentralt didaktisk anliggende. Man må tenke på hva som kan motivere elevene, hvilket nivå elever er på og hva man ønsker de skal sitte igjen med. Svart belte er en selvbiografisk roman som gir et nyansert bilde av det å leve med spiseforstyrrelser. For protagonisten i Svart belte (2015) av Marianne Clementine Håheim, er spiseforstyrrelser «forslag til ei løysing». Håheims roman forteller hvordan Marianne går fra å være en liten og bekymringsløs jente til å begynne å stille spørsmål ved sin egen identitet og kropp. Dette utvikler seg etter hvert til å bli en psykisk utfordring som gjør at det er vanskelig for protagonisten å gi slipp på spiseforstyrrelsene. I denne avhandlingen ser jeg på hvordan Mariannes historie formidles: gjennom en nærlesing av Håheims roman med særlig vekt på kampmetaforen, dyremetaforen og institusjonsopplevelsen. Ved å bruke Håheims roman i undervisning vil den gi elevene rom for ettertanke som kan gi dem kunnskap om det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, som er et nytt tema i den nye overordnede delen av læreplanen. Nøkkelord: Svart belte, Marianne Clementine Håheim, litterær kompetanse, litteraturdidaktikk, folkehelse og livsmestring, psykisk helse, spiseforstyrrelser, patografi.