Abstract
Oppgaven ser nærmere på det rettslige handlingsrommet under EØS-retten til å begrense antall underledd i offentlige kontrakter. Særlig proporsjonalitetsprinsippet som en rettslig skranke for arbeidsrelaterte krav, drøftes inngående. Konkret foretas det en rettslig vurdering av om FOA § 19-3 og Skiensmodellen punkt 5 er forenlige med de kravene som følger av EU/EØS-retten. Særlig kommunale seriøsitetsmodeller, er så vidt meg bekjent, ikke behandlet tidligere.