Show simple item record

dc.contributor.advisorSvestad, Asgeir
dc.contributor.authorEngen, Vegard Kaasen
dc.date.accessioned2010-07-05T10:40:49Z
dc.date.available2010-07-05T10:40:49Z
dc.date.issued2010-05-18
dc.description.abstractAvhandlingen tar for seg økonomi, makt og samhandling i yngre jernalder, med fokus på områdene ved og innenfor Saltstraumen. Jeg tar utgangspunkt i sagalitteraturens fortellinger om Olav Tryggvasons møte med Raud den Rame fra Salten. Sagaen fremlegger flere påstander om de politiske og økonomiske forholdene i Salten. Raud sto i følge med Samiske befolkningen i distriktet. Snorre forteller at Raud hadde flere hundre samer i følget sitt som sto til hans disposisjon når han trengte det. Mine problemstillinger leder ut fra disse påstandene. Gjennom det arkeologiske materialet og annet kildetilfang forsøker jeg å besvare tre sentrale spørsmål. Kan man identifisere et maktsenter i dette området, slik det man hører om i sagalitteraturen? Er en samhandling mellom samer og håløyger sporbar i dette området? Hvor mye kan egentlig sagalitteraturen fortelle oss om samfunnet på denne tiden? Jeg argumenterer for at et slikt maktsenter kan spores gjennom det arkeologiske materialet, og ved hjelp av annet kildetilfang mener jeg å avgrense betydelig hvor dette maktsenteret var lokalisert. Det viser seg at flere av påstandene i sagalitteraturen har støtte i det arkeologiske materialet. Jeg fremhever at selv om man ofte ønsker å plassere lokaliteter og funn i etniske og kulturelle båser, kan man ikke alltid gjøre det uten videre. Om Raud den Rame har eksistert eller er et produkt av lengre tids forvrengning av muntlige sagn og sagaforfatternes personlige bidrag til disse sagnene kan man aldri vite. Allikevel forteller historien om Raud den Rame oss mye om både sosiopolitiske, økonomiske og kultiske forhold i jernalderens Salten. Relasjonene mellom samer og håløyger fremheves sterkt i Snorres tekst. Dette mener jeg er et bevisst valg fra sagaforfatteren. Jeg argumenterer for at håløygenes kontakter med den samiske befolkningen har stukket langt dypere enn rene økonomiske hensyn. Høvdingenes kontakter med samer har hatt en viktig religiøs og sosiopolitisk betydning. Demoniseringen av det samiske folk, og samisk trolldom var kanskje et viktig trekk for å komme de gamle skikkene til livs, og gjennom å plassere en fiende av kongen og kirken i en allianse med dem, understreke de politiske poengene.en
dc.format.extent8299649 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/2524
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_2271
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2010 The Author(s)
dc.subject.courseIDARK-3900nor
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Archeology: 090en
dc.titleJakten på Raud den Rame : et studie av makt og samhandling i Saltens yngre jernalder.en
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record