Kunnskapsgrunnlaget. Kravet til vitenskapelig kunnskap for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet.

Abstract

Hovedspørsmålet i denne oppgaven er hvilke bidrag naturmangfoldloven § 8 første ledd tilfører forvaltningens utredningsplikt. Temaet er svært aktuelt all den tid lovgivningen på miljøforvaltningsrettens område er spredt, og naturmangfoldloven skal være samlende. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget supplere forvaltningens alminnelige utredningsplikt. Et slikt rettskildebilde setter myndighetene, og ikke minst private tiltakshavere, på en vanskelig lovteknisk øvelse i forsøk på å tyde hvilke rettigheter og plikter som gjelder for utredning i miljøsaker. Oppgaven har belyst at hva som er «så godt opplyst som mulig» synes å få et tydeligere innhold for miljøsaker gjennom suppleringen fra naturmangfoldloven § 8 første ledd. Kunnskapsgrunnlaget medfører en konkretisering, og trolig en forsterkning av det alminnelige forvaltningsrettslige utredningskravet etter forvaltningsloven § 17 første punktum.