Show simple item record

dc.contributor.advisorGjernes Isaksen, Jørgen
dc.contributor.authorLeiros, Ragnar
dc.date.accessioned2022-06-03T05:35:39Z
dc.date.available2022-06-03T05:35:39Z
dc.date.issued2018-06-03en
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Pasienter med traumatisk hjerneskade (TBI) har økt risiko for cerebral hypoksi som skaper utfordringer ved behandling. Tradisjonelt har trykkmåling (ICP) vært det eneste nevrointensive monitoreringsverktøyet. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) ble ICP i 2011 komplementert med hjernevevsoksygenering (pbtO2) for å registrere og behandle hypoksi i hjernen. Det er usikkert om innføringen av pbtO2 har ført til endring i behandlingsstrategi og pasientforløp. Formålet med denne oppgaven har dermed vært å kartlegge bruken av, komplikasjoner ved og behandlingsmessig konsekvens av pbtO2. Materiale og metode: Alle TBI-pasienter med forventet langvarig nevrointensivt forløp som var innlagt på intensivavdelingen ved UNN-Tromsø i perioden 01.01.11-31.12.16 ble retrospektivt inkludert i denne studien. Via journalgjennomgang ble det registrert antall pbtO2-kandidater, innsatte pbtO2; probe, skadetype, klinisk status ved innkomst, multitraume, komplikasjoner, behandlingsmessig konsekvens og mortalitet. Studien ble godkjent som et kvalitetssikringsarbeid av personvernombudet. Resultater: Totalt 46 pasienter var kandidater for pbtO2 hvorav 29 (63%) mottok slik monitorering. Blant TBI med pbtO2 hadde 2 av 29 (7%) komplikasjoner ved inngrepet og 12 av 29 (41%) behandlingsmessig konsekvens. Mellom TBI-gruppene med eller uten pbtO2 var det ingen signifikant forskjell ved antall multitraumer, pupilleendringer og Glasgow Coma Scale. Det var signifikant forskjell ved fordeling av kjønn, alder, og fokal nevrologiske utfall ved innkomst mellom TBI-gruppene. Totalt 3 av 29 (10%) med pbtO2 døde mens blant pasienter uten pbtO2 døde 4 av 17 (24%) (RR=2,28 og NNT=7,6). Svakheter ved rapportuttrekning og manglende mulighet for å kombinere prosedyrekode og diagnosekode i DIPS skapte utfordringer ved datainnsamlingen. Konklusjon: Det ble implantert pbtO2 hos 63 % av TBI-pasienter som var kandidater og det var tilfeldig hvem som mottok slik nevrointensiv monitorering. Det var ingen signifikant forskjell i mortalitet mellom TBI-pasienter med og uten pbtO2, men det ble observert en trend med bedre utfall hos pbtO2-gruppen. Bestemmelse av implikasjoner for den kliniske driften krever flere studier og et større pasientutvalg.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25360
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nevrokirurgi: 786en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Neurosurgery: 786en_US
dc.titleHjernevevsoksygenering som monitorering hos nevrointensivpasienter med traumatisk hjerneskade. En retrospektiv studie og kvalitetssikring ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø.en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)