Procrastination and it's Negative Emotional Consequences. How are procrastination related to negative emotional consequences of procrastination and how can it be measured?

Abstract

Forskning på prokrastinering har flere utfordringer som hindrer oss fra å forklare relasjonen mellom prokrastinering og variabler som prokrastinering har kjente relasjoner med. Denne studien har forsøkt å måle direkte konsekvenser av prokrastinering og videre analysere sammenhengen mellom prokrastinering og dens kjente relasjoner med negative konsekvenser av prokrastinering. På denne måten kan vi observere de problematiske trekkene med prokrastinering på en mer direkte måte. Dette prosjektet målte negative emosjoner knyttet til prokrastinering gjennom selvrapport og fant måleinstrumentet både reliabelt og valid. Studien fant videre at negative emosjoner knyttet til prokrastinering hadde en signifikant relasjon med prokrastinering. Negative emosjoner relatert til prokrastinering predikerte også subjektivt velvære når det var kontrollert for både prokrastinering og nevrotisisme. De direkte implikasjonene fra resultatene er noe begrenset da det kan være mange alternative forklaringer bak funnene. Det ser imidlertid ut til at negative emosjoner relatert til prokrastinering fanger opp problematiske aspekter ved prokrastinering. Dette er noe som de vanlige prokrastineringsskalaene ikke fanger opp, spesielt den mer spesifikke rollen nevrotisisme og mestringstro har i forhold til subjektiv velvære. Vi har også identifisert en sårbar gruppe som det burde forskes mer på. Nøkkelord: Prokrastinering, negative emosjoner, mestringstro, subjektiv velvære, metodologi

Much of the research on procrastination have several challenges that keeps us from explaining the relationships between procrastination and correlated factors. By measuring direct consequences of procrastination and analysing the relations between procrastination and its known relations with negative consequences of procrastination, we can observe the problematic aspects of procrastination more directly. The current research measured negative emotional consequences attributed to procrastination through self-report and found the measure both reliable and valid. The current research also found that negative emotions attributed to procrastination was significantly related to procrastination. It also predicted satisfaction with life even when both procrastination and neuroticism were controlled for. The direct implications we can take from these results are however still limited as there are plausible alternative explanation of these findings. It does however seem that the negative emotions attributed to procrastination captures the problematic aspects with procrastination. This is something the most used procrastination scales do not capture. Specifically, the contributions of neuroticism and self-efficacy. We have also identified a group that suffers from procrastination that should be studied further. More generally, the knowledge on procrastination and its challenging effects should be better informed to students in the educational institutions. Keywords: Procrastination, negative emotions, self-efficacy, subjective well-being, methodology