Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKöller, Hans-Georg
dc.contributor.authorGaasland, Frida Rønne
dc.date.accessioned2022-06-27T10:48:00Z
dc.date.available2022-06-27T10:48:00Z
dc.date.issued2022-05-29en
dc.description.abstractSom en følge av dårlige resultater i matte og naturfag, sammenlignet med andre land (PISA 2012 og TIMISS 2011), ble «tett på realfag» publisert i 2015, som en strategi for å heve realfagskompetansen i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2015, s. 11, 29). Etter dette ble talentsenteret lansert som et nasjonalt prosjekt for å heve realfagskompetansen i Norge, og er i dag et permanent tilbud for elever med stort læringspotensial (Vitensenter, u. å.). Dette tilbudet er en form for tilpasset opplæring under opplæringsloven §1-3 (Opplæringslova, 1998, §1-3). I dag vet vi at elever med stort læringspotensial kan møte på både sosiale og faglige utfordringer i skolen (Børte et al., 2016, s. 14). Målet er å tilby faglige utfordringer i realfag, og sosiale muligheter for elever som ikke når sitt fulle potensial i klasserommet (Vitensenter, u. å.). Denne masteren er en casestudie på elever med stort læringspotensial, med problemstillingen «Hvordan vurderer deltagende ungdomsskole- og videregåendeskole elever deres eget utbytte etter samling på talentsenteret?». Fokusområdene er: det faglige innholdet og nivået, motivasjon og trivsel, og talentsenteret og «vanlig» skole opp mot hverandre. For å få et nyansert bilde av situasjonen, er det brukt en kombinasjon av intervju, spørreskjema og observasjon som metode (Cohen et al., 2018, s. 375). Utvalgene består av elever som har meldt seg til et gruppeintervju, og elever som har svart på et spørreskjema, der alle elevene er elever som har deltatt på talentsentersamling. Det siste utvalget er en sentral vitensenterpedagog. Analysen består av å kode ut deskriptive figurer fra spørreundersøkelsen, og å sortere resultatene i kategorier opp mot de forskjellige fokusområdene, slik at de kan presenteres tematisk. Resultatene tyder på at deltagende elever vurderer sitt eget utbytte positivt, både når det kommer til det faglige utbytte og motivasjon, men også det sosiale utbytte. Det å bli mentalt stimulert, kunne vise interesse for realfag og å fokusere på kunnskap og læring ble trukket fram som positive opplevelser. Det ser ut til å være positivt å havne i en klasse med «andre som dem selv», og følelsen av å være annerledes var ikke til stede i samme grad som ellers i skolen. Talentsenteret ser ut til å sitte på mye kunnskap når det kommer til elever med stort læringspotensial, og ved hjelp av lærerkurs kan dette være med på å heve den generelle skoleopplevelsen for disse elevene.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25578
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBIO-3907
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.titleEt opplevd utbytte: En casestudie rundt elever med stort læringspotensial sine subjektive opplevelser etter deltagelse ved talentsentereten_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)