The roles role play plays : The form and function of bilectal codeswitching in North Norwegian pre-school children’s role play

Abstract

It is well known that Norwegian children code-switch from their native dialect to something resembling Central or Standard East Norwegian in their in-character role utterances during role play. Despite this, the structural aspects of the phenomenon are not exhaustively studied and understood, and the function of this role-play register as a tool for communication in role play deserves further exploration. This thesis represents a contribution to both of these research topics. Based on video recordings of seven children from Tromsø who participate in spontaneous and free play, I answer questions such as: (i) for which linguistic variables children use the East Norwegian variant and (ii) whether some variables are used more consistently in their East Norwegian variant than others, and, lastly, (iii) what the communicative function of the role play register is in the role play setting and how this may relate to its form. The thesis consists of three papers that investigate the use of East Norwegian in the morphology (free morphemes, i.e. pronouns, and bound morphemes, i.e. inflection) in the role play register (Paper 1), the form and use of Norwegian tonal accents in the role play register (Paper 2), and the creative use and manipulation of voice and its communicative function in role play (Paper 3).

In the study, I find, among other things, that there is variation (i) in the variables when it comes to whether they use the East Norwegian variant and (ii) how consistent children are in the use of the East Norwegian variant. In addition, they appear to become more consistent in the use of the East Norwegian variants with age. I also argue that (iii) the function of the role play register is to mark the role-expressions as performances. I take a view of performance where potentially involves several communicative functions, a view that fits well with the form of the role the utterances which can vary in how many features they are marked with, linguistically or para-linguistically (with the use of East Norwegian, voice pitch and quality, the use of song, etc.).

The Summary article discusses the results based on previous findings and relevant theories in light of three topics or aspects of language: the functional, the structural and the social aspect. I also discuss what the possible sources for the East Norwegian that children use in role play may be, and how the East Norwegian they use can and should inform our discussion of the whether there is a standard spoken variety of Norwegian (“Standard East Norwegian”) and if so, which variety this is.

Det har lenge vore eit kjent fenomen at ungar som veks opp utanfor det sentrale austlandsområdet byter til noko som høyrest ut som sentral- eller standard austnorsk i rolleleik. Likevel er dei strukturelle sidene ved fenomenet i liten grad undersøkte og forstått, og funksjonen til dette rolleleik-registeret som kommunikasjonsverktøy fortener ytterlegare utforsking. Denne avhandlinga er eit bidrag til begge desse forskingsemna. Med utgangspunkt i video-opptak av sju ungar frå Tromsø som deltar i spontan og fri leik, svarar eg på spørsmål som (i) for kva språklege variablar ungar brukar den austnorske varianten og (ii) om det er austnorske variablar der ungar brukar austnorske variantar meir konsekvent enn andre, og (iii) kva funksjonen til rolleleikregistret i rolleleiken er og korleis det heng saman med forma på rolleleikregisteret. Avhandlinga består av tre artiklar som ser høvesvis på bruken av morfologi (frie morfem – pronomen – og bundne morfem – bøyingsendingar) i rolleleikregisteret (Artikkel 1), formen på tonelaga i rolleleikregisteret (Artikkel 2) og kreativ stemmebruk og den kommunikative funksjonen det har i rolleleiken (Artikkel 3).

I studien finn eg mellom anna at det er variasjon (i) mellom dei ulike variablane når det kjem til om dei brukar den austnorske varianten og (ii) kor konsekvente dei er i bruken av den austnorske varianten. I tillegg ser dei ut til å bli meir konsekvente i bruken av den austnorske variabelen med alder. Eg argumenterer også for at (iii) funksjonen til rolleleik-registeret er å markera rolle-ytringane som performansar. Eg legg til grunn ei forståing av performans som potensielt inneber fleire kommunikative funksjonar, noko som passar god overeins med forma på rolle-ytringane, som kan variera i kor markerte dei er (med bruk av austnorsk, stemmehøgd og -kvalitet, song, osb.).

Kappa samanfattar og diskuterer resultata med bakgrunn i tidlegare funn og relevante teoriar i lys av tre tema eller aspekt ved språk: Det funksjonelle, det strukturelle og det sosiale. Eg diskuterer mellom anna også kva som kan vera moglege kjelder for den standard austnorsken ungar brukar i rolleleik, og korleis den austnorsken dei brukar, kan og bør påverka korleis me forheld oss til konseptet «standard austnorsk», og diskusjonen om noko slikt i det heile tatt finst.