Show simple item record

dc.contributor.advisorKarlsen Bæck, Unn-Doris
dc.contributor.authorKolsum, Petter
dc.date.accessioned2022-08-01T07:46:43Z
dc.date.available2022-08-01T07:46:43Z
dc.date.issued2022-05-30
dc.description.abstractOppgaven har som formål å nyansere kjønnsforskjellene i grunnskolen ved hjelp av kommuners sentralitet, sysselsettingsprofil, og utdanningsnivå. Sysselsettingsprofil er i oppgaven representert av prosentandel i kommunen som er sysselsatt i primærnæringer. Utdanningsnivå er operasjonalisert gjennom prosentandel i kommunen med høyere utdanning, og prosentandel i kommunen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Sentralitet er operasjonalisert gjennom sentralitetsklasser, som er inndelt etter sentralitetsindeksen utviklet av SSB (Statistisk sentralbyrå [SSB], 2020). Studien er basert på datamateriale utformet i sammenheng med RURED – Spatial Inequality and Spatial Justice in Education. Oppgaven baseres på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for gutter og jenter i årene 2015, 2016, 2017 og 2018. I tillegg bygger oppgaven på skalapoeng fra nasjonale prøver på åttende trinn i årene 2015, 2016, 2017 og 2018. Samtlige variabler fra datamaterialet er hentet fra SSB (Statistisk Sentralbyrå [SSB]). Univariat og multippel lineær regresjonsanalyse gjennomføres for å teste effekten av de uavhengige variablene. Først og fremst testes det for effekten av bosted, operasjonalisert gjennom en kommunes sentralitetsklasse og prosentandel sysselsatt i primærnæringer. Deretter introduseres kommunens utdanningsnivå som kontrollvariabel. De tidligste funnene i oppgaven er markante; økt sentralitet førte til bedre grunnskoleprestasjoner blant gutter, og mindre sentralitet førte til bedre grunnskoleprestasjoner for jenter. Kommunens utdanningsnivå forklarer en stor del av effekten av sentralitet. Dette betyr at sentralitet i seg selv ikke har stor effekt, men heller at kommuner som er sentralisert tenderer til å ha en større prosentandel i høyere utdanning. Prosentandel sysselsatt i primærnæringer har utelukkende effekt på gutters grunnskoleprestasjoner. Det virker trolig at det skyldes at primærnæringer er mer tilgjengelig for gutter, som følge av en maskulin kultur innad i primærnæringer. Avslutningsvis gjøres det funn av en tydelig effekt mellom grunnskoleprestasjoner og en kommunes utdanningsnivå. Gutters grunnskoleprestasjoner blir påvirket mer negativt av en større prosentandel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, enn det jenters grunnskoleprestasjoner blir. Høyere utdanning påvirker på sin side kjønnene likt. Analysen påviser at bosted og utdanningsnivå kan bidra til en nyansering av kjønnsforskjeller i grunnskoleprestasjoner. Nøkkelord: Kjønnsforskjeller, gutter, jenter, grunnskoleprestasjoner, kommune, sentralitet, primærnæringer, utdanningsnivå, utdanningsnivå, regresjonsanalyseen_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25847
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSOS-3981
dc.subjectSosiologien_US
dc.titleEn kvantitativ studie av kjønnsforskjeller i grunnskoleprestasjoner – kan effekten av bosted og utdanningsnivå bidra til nyansering?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)