Hva forteller eldre mennesker om sine opplevelser av å delta i forhåndssamtaler? En litteraturstudie med systematisk tilnærming.

Abstract

Bakgrunn: Forhåndssamtaler er diskusjoner mellom helsepersonell, pasienter, og ofte pårørende, om pasientens ønsker for behandling og omsorg på slutten av livet. De fleste dødsfall i Norge skjer på sykehjem og derfor er sykehjemspasienter en viktig målgruppe for slike samtaler. Målet med forhåndssamtaler er å ivareta pasientens autonomi og verdighet mot slutten av livet. Derfor er det viktig å gjennomføre samtalen på et tidlig nok tidspunkt når pasientens fysiske og mentale tilstand fortsatt gjør det mulig for pasienten å delta. For å kunne gjennomføre forhåndssamtaler på en sensitiv måte er det viktig å forstå eldre menneskers perspektiver på slike samtaler. Hensikt: Å bruke en litteraturstudie med systematisk tilnærming for å undersøke hva eldre mennesker forteller om sine opplevelser av å delta i forhåndssamtale. Metode: Et systematisk litteratursøk på forskning publisert i de siste fem årene resulterte i at tolv artikler ble inkludert i studien. Alle artiklene var basert på intervju av eldre mennesker som hadde deltatt i forhåndssamtaler. En tematisk analyse av artiklenes resultater identifiserte tema og undertema. Med utgangspunkt i analysens resultater ble relevante teoretiske perspektiver på forhåndssamtaler identifisert. Funn: Fire hovedtema ble definert: åpenhet for forhåndssamtale, samtalen vekker følelser, relasjoner i samtalen og involvering av pårørende. For at pasienter skal ha utnytte av forhåndssamtaler må de føle at de er klare for å delta. Det er ofte nødvendig med en prosess over tid. Forhåndssamtaler tar opp sensitive tema som kan være overveldende for noen pasienter, mens andre opplever det som en lettelse å diskutere tema som de ikke har pratet om tidligere. Samtalen kan bidra til at pasienter opplever at de mestrer situasjonen bedre, og kan bidra til bedre kommunikasjon mellom pasienter og pårørende. Forhåndssamtaler må oppleves som relevante for pasienter og bør ta utgangspunkt i pasientens erfaringer og mål. Pasienter har behov for både emosjonell støtte og realistisk informasjon om sykdom, prognose og palliativ behandling. Helsepersonells rolle er derfor sentral, med krav til kunnskap, empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Fra et teoretisk perspektiv, kan prosessen med forhåndssamtaler forstås som en overgangsprosess. Pasienten kan ha behov for støtte fra helsepersonell til å tilpasse seg en ny situasjon og nye roller. En narrativ tilnærming kan motivere pasienten til å delta aktivt i prosessen. Konklusjon: Forhåndssamtaler kan hjelpe pasienter delta i beslutninger om behandling og omsorg på slutten av livet. Pasientautonomi og verdighet fremmes av å ha fokus på prosessen med kommunikasjon av verdier og preferanser med helsepersonell og pårørende.