Diskursens egenvekt i konstruksjonen av det rurale : om utviklingen av norsk distriktspolitikk.

Abstract

Det er vanlig å forstå skjebnen til de norske utkantene som resultat av en åpen politisk kamp. I avhandlingen konkluderes det isteden med at det siden 1970-tallet er blitt utviklet en særnorsk tenkemåte som vedlikeholder ønsket om å bevare et spredt bosettingsmønster. Denne tenkemåten påvirker utkantene i kraft av seg selv. Desentralisering og økonomisk vekst er her ikke bare forstått som motsetninger, men er begge del av det samme politiske prosjekt for samfunnsutviklingen. Bakgrunnen for arbeidet er ønsket om å bidra til å forstå drivkreftene bak kontinuitet og endring i den norske distriktspolitikken. Oppmerksomheten rettes mot de diskurser (forestillinger, ideer og tenkemåter) som ligger under når vi diskuterer og utvikler politikk for de norske utkantene. Det er gjennomført fem diskursanalyser, i fem vitenskapelige artikler, av medie-oppslag og tekster fra den akademiske og politiske arena. I tillegg består avhandlingen av en sammenskriving. Hovedambisjonen i arbeidet er å utnytte det potensialet som ligger i den økte interessen for kultur og språk i samfunnsvitenskapene. Det forutsettes derfor i alle artiklene at de norske utkantene gripes ved hjelp av diskurser. Hvordan logikken i disse ser ut har stor betydning for hvordan diskusjonen om og politikken for utkantene kan utvikle seg. Artiklene analyserer altså primært spillet om utviklingen av disse diskursene.