dc.contributor.advisor | Åge, Wifstad | |
dc.contributor.author | Aarethun, Vilde | |
dc.date.accessioned | 2022-08-08T08:46:53Z | |
dc.date.available | 2022-08-08T08:46:53Z | |
dc.date.issued | 2022-06-14 | |
dc.description.abstract | FNs bærekraftmål representerer en ny milepæl i det globale arbeidet med bærekraftig utvikling, og kommunene og fylkeskommunene er utpekt til nøkkelaktører for å realisere bærekraftmålene og en bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. Flere studier viser imidlertid at begreper både relatert til folkehelse og bærekraft kan oppleves utfordrende å implementere og operasjonalisere i lokalt planverk når det er stort rom for ulike tolkninger, ideer og løsninger.
Forskningen sier dermed at det erfares flere utfordringer i operasjonaliseringen av globale mål og sentrale folkehelsebegreper inn i lokalt planarbeid. Vi vet imidlertid mindre om hvordan sentrale folkehelsebegreper knyttet til bærekraftmålene operasjonaliseres i kommuner, og hvordan dette gir seg utslag i lokalt planarbeid. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hva som skjer når globale mål av dimensjoner som bærekraftmålene skal oversettes til lokal handling i et allerede komplisert landskap gjennom kommunal planlegging. Oppgavens problemstilling er: Hvordan tolker og operasjonaliserer norske kommuner sentrale folkehelsebegreper knyttet til bærekraftmålene i lokalt planarbeid? Og i hvilken grad er folkehelseperspektivet ivaretatt i deres arbeid med bærekraftmålene?
Oppgaven er designet rundt en komparativ case-studie av to norske kommuner, og det er gjennomført dokumentanalyse av kommunenes styringsdokumenter for å undersøke problemstillingen. De to kommunene er strategisk valgt ut fra deltakelse i nettverket Sunne Kommuner, eller del av forskningsprosjektet SOSLOKAL.
Resultatene tyder på forskjeller mellom kommune A og kommune B når det kommer til om begrepene defineres, hvordan de defineres, og hvilke sammenhenger kommunene ser mellom begrepene. Videre tyder resultatene på en forskjell mellom kommunene når det gjelder i hvilken grad begrepene kontekstualiseres eller lokaliseres. Samtidig tyder resultatene fra dokumentanalysen også på ulikheter mellom kommunene knyttet til i hvilken grad folkehelse er ivaretatt i de utvalgte styringsdokumentene. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/26002 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3950 | |
dc.title | Folkehelseperspektivet i kommunalt arbeid med bærekraftmålene – En komparativ case-studie av styringsdokumenter i to norske kommuner | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |