Elever med dysleksi og faglig inkludering

Abstract

Elever med dysleksi vil kunne komme i mange vanskelige situasjoner og mislykkes i opplæringsløpet om de ikke får tilrettelegging og hjelp (Buli-Holmberg & Ekeberg, 2016). Dysleksi kan derfor få alvorlige konsekvenser for mulighetene disse elevene har i fremtiden, både utdanning og de påfølgende mulighetene i arbeidsmarkedet (Svendsen, 2016). Digital lese- og skrivestøtte er teknologi som kan støtte og hjelpe med lesing og skriving hos elever med dysleksi. Formålet med denne studien var å søke kunnskap om hvordan elever med dysleksi beskriver sin opplevelse av å være faglig inkludert i skolen. Min problemstilling var: «Hva forteller elever med dysleksi om bruk av digital lese- og skrivestøtte og deres opplevelse av å være faglig inkludert?» For å avgrense og utdype problemstillingen valgte jeg å formulere to forskningsspørsmål: «Hva kjennetegner elevenes bruk av digital lese- og skrivestøtte?» «Hva forteller elevene om hvilke muligheter bruk av digital lese- og skrivestøtte gir for å kunne delta aktivt i undervisningens faglige aktiviteter?» Studiets teoretiske rammeverk besto av en redegjørelse for sentrale begreper som faglig inkludering, dysleksi og digital lese- og skrivestøtte. Jeg valgte en fenomenologisk tilnærming og benyttet individuelle kvalitative intervju av tre elever fra mellomtrinn, ungdomsskole og videregående skole. Resultatene i studien viser at elever med dysleksi som bruker digital lese- og skrivestøtte trekker fram at de kan delta og bidra mer i undervisningens faglige aktiviteter når de bruker den digitale lese- og skrivestøtten de har til rådighet. De trekker fram at de forstå bedre og får lest det samme som de andre når de lytter til tekst. Videre trekker de fram at det blir lettere å skrive og rettskrivningen blir bedre ved hjelp av opplesning av teksten de har skrevet og utvidet stavekontroll. De «henger mere med.» Samtidig beskriver elevene at de opplever hindringer for bruken i undervisningen.