dc.contributor.advisor | Thorvaldsen Forsberg, June | |
dc.contributor.author | Iversen, Rita Helen | |
dc.date.accessioned | 2022-08-11T06:01:28Z | |
dc.date.available | 2022-08-11T06:01:28Z | |
dc.date.issued | 2022-05-16 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Omfanget av psykiske lidelser blant barn og unge er økende. Internaliserte vansker er et av de mest vanligste problemområde i forhold til barns sosiale og emosjonelle utvikling. Vansker som kan være vanskelig å oppdage i tidlig alder, da de kan være små, ikke har manifestet eller har utviklet seg til alvorlige vansker enda. I barnehagen er de stille barna, de som er passive, gjør lite av seg barn og som kan bli litt usynlige i en barnegruppe muligens kan være barn med internaliserte vansker. Studien undersøker hvilken oppmerksomhet barnehageansatte har på de stille barna, ved å undersøke hvordan barnehageansatte snakker om de stille barn og hvordan ansatte forholder seg til de stille barna i rutinesituasjoner. Sant hvordan barnehageansatte samspill med de stille barna blir forstyrres.
Metode: Studien er en kvantitativ tverrsnitt undersøkelse, som benytter et spørreskjema med likert-skala i dataproduksjonen. Deltakerne er 202 barnehageansatte med ulike stillinger i barnehager i Troms og Finnmark fylke, inkludert Svalbard. T-tester, ANOVA, korrelasjonsanalyser og lineære regresjonsanalyser er benyttet for å frembringe resultatene.
Resultater: Barnehageansatte snakker mer om det å skape ro på avdelingen enn de snakker om stille barn og reflekterer over hvorfor barn er stille av seg. Naturlige eller utenforliggende forklaringer, eller det å snakke om stille barn på personalmøter var ikke fremtreende. Kompetanseheving om stille barn på personalmøter ble oppgitt til å være det som forekom minst. Ansatte oppfatter at rutinene i barnehager sjeldent at hensyn til stille barn. Det å sitte sammen med stille barn i rutinesituasjoner ble funnet til å foregå noe mer enn det å plassere stille barn for at de skal dempe mer urolige barn i rutinesituasjoner. Den oppmerksomheten barnehageansatte gir stille barn i det daglige blir forstyrret mest av andre barn, deretter av rutiner og minst av andre ansatte.
Konklusjon: Barnehageansattes oppmerksomhet på de stille barna påvirkes negativt av barnegruppers sammensetning og barnehageansattes forutsetninger for å håndtere barnegrupper, og medfører at de stille barna i barnehagen får lite oppmerksomhet i det daglige. Hvilken oppmerksomhet de stille barna får av barnehageansatte framstår som tilfeldig ut fra den eksisterende kompetanse i den enkelte barnehage. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/26117 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280 | en_US |
dc.title | De stille barna i barnehagen | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |