FoU – konkurranse og FoU – samarbeid, insentiver og gjennomføringsevne

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan insentivene til å investere i forskning og utvikling (FoU) påvirkes av markedseffekter, og eksterne effekter i et horisontalt marked med et homogent produkt. FoU – samarbeid kan være en metode for å overkomme kostnadsbarrierer, usikkerhet, og bidra til effektiv utnyttelse av resurser gjennom å unngå duplisering av innsats. Asymmetri mellom bedrifter, kostnader forbundet med imperfekte kapitalmarkeder, og markedsandelsbegrensning tilsvarende 25 % for tillatelse av FoU – samarbeid, kan føre til at en ikke oppnår optimalt FoU - nivå. Årsaken er at det er lave insentiver blant asymmetriske bedrifter for å delta i FoU – samarbeid, for store kostnader forbundet med individuell utvikling av produkter og teknologier, mens markedsandelsbegrensningen direkte hindrer bedrifter av betydelig størrelse fra å samarbeide. Samtidig ønsker myndighetene høy kunnskapsspredning mellom aktører slik at det skal bidra til økonomisk vekst og velferd. Ved bruk av en tostegs FoU – modell med Cournot – konkurranse og n aktører, skal en se hvordan konkurransemyndighetenes ulike prioriteringer motvirker hverandre, og at en ved høyere konkurranse får lavere FoU – nivå enn hva som kunne vært oppnådd ved mildere konkurransepolitikk, under modellens forutsetninger.

Nøkkelbegreper er: insentiver, FoU – konkurranse, FoU – samarbeid, og restriksjoner.