Fortellinger om «en verden verdt å leve i»: om det grønne og det blå skiftet i ungdoms bærekraftengasjement

Abstract

Målet med denne artikkelen er å utforske om det finnes et regionalt særuttrykk i unges klimaengasjement. Utgangspunktet er studien «Aworld worth living in» hvor vi undersøker hva det vil si å leve et godt liv i Arktis. Vi spør hvordan ungdom i nord forstår hva det vil si å leve bærekraftig, og om denne forståelsen innebærer en form for opposisjon. Datamaterialet er fire dialogkaféer om temaet ungdomsliv i nord, gjennomført på et studiested i Nord-Norge. Rammeverket for analysen er teorier om sted og begrepene talehandlinger og tidsrebeller. Analyser av gruppesamtalene viser at deltakerne opponerer mot et rådende perspektiv på bærekraft som de oppfatter at favoriserer folk i urbane strøk, skaper sosiale ulikheter, fungerer ekskluderende og er elitistiske. Med metaforen det blå skiftet beskriver vi hvordan fortellingene om det perifere, kalde, rene og mørke nord kan supplere debatten om hvordan leve bærekraftige liv. I denne metaforen inngår ideen om periferi som det ekte, aktive og rettferdige. Analysen viser betydningen av at bærekraftige liv må være tilgjengelig for alle, uansett bosted og tilgang på ressurser.