Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlsen, Kjell Ole Kjærland
dc.contributor.authorSæther, Maria
dc.date.accessioned2022-09-12T12:54:27Z
dc.date.available2022-09-12T12:54:27Z
dc.date.issued2022-09-30
dc.description.abstractThis thesis is an ethnographic study and a Single Case-study of how caseworkers and managers of a NAV-office relate to dilemmas regarding priorities, which solutions they choose and how the they are justified. The manner of how regulatory texts were interpreted and practised locally, was investigated according to institutional ethnography (Smith, 2005). The methods used includes participant observation, interviews with caseworkers and focus group interview with managers. The project is part of the Public Sector PhD scheme administrated by The Research Council of Norway. Specifically, caseworker’s narratives of their priorities, as well as the supervision and collaboration regarding priorities, were studied. Only to a small degree did caseworkers have mutual priorities. The employee’s attitudes and choices linked to the scorecard system, were also examined. NAV caseworkers experienced that the scorecard system influenced their priorities, but not always in the client’s best interest. Some of the caseworkers therefore chose to be silently “disobedient”, based on values. Further, the employee’s reactions to the restructuring process were analysed. This process activated the employee’s values. Thus, different parts of NAV’s key aims were emphasized. Finally, changes and the complexity in NAV’s manager roles were considered. It was discussed whether the NPM-reform led to changes that increased the distance between the management and caseworkers, and what the implications potentially would be.en_US
dc.description.abstractDenne avhandlingen er en etnografisk studie og en Case studie som belyser hvordan ansatte ved et stort NAV-kontor forholder seg til prioriteringsdilemma i arbeidshverdagen, hvilke løsninger de velger og hvordan de begrunner valgene de må ta. Hvordan styringssignaler ble fortolket og praktisert lokalt fokuseres på i tråd med Institusjonell etnografi (Smith, 2005). Metodene som er brukt er langvarig deltakende observasjon, individuelle intervju med veiledere og fokusgruppeintervju med ledere. Prosjektet er en del av ordningen offentlig ph.d., som Forskningsrådet administrerer. Konkret ser jeg på veiledernes fortellinger om hva de prioriterte, og hvilken lederoppfølging og samarbeid de hadde om prioriteringene. Veilederne hadde noen felles prioriteringer, men det var stor variasjon i prioriteringene. Mange prioriteringer måtte gjøres av den enkelte ansatte. Ansattes holdninger og valg knyttet til målstyringen undersøkes nærmere. NAV–veiledere opplevde at målstyringen påvirket deres prioriteringer, men ikke alltid slik de mente var best for brukerne. Noen ansatte valgte stilltiende å være litt «ulydige» mot målstyringen, med begrunnelse i verdier. Ansattes reaksjoner på en intern omorganiseringsprosess analyseres. Denne prosessen aktiverte ulike verdier hos ansatte, og ulike deler av NAVs hovedmål ble vektlagt i ulik grad. Endringer og kompleksiteten i lederrollen i NAV blir også viet oppmerksomhet. Det drøftes om Ny offentlig styring har ført til endringer som øker distansen mellom ledelse og øvrige ansatte og hvilken betydning dette i så fall har.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractAvhandlingen er en etnografisk studie og en Case studie av hvordan ansatte på NAV-kontoret opplevde og kommuniserte om prioriteringer. Metoder: deltakende observasjon, individuelle intervju og fokusgruppeintervju. Når tiden ikke strakk til, måtte de NAV-ansatte velge mellom prioriterte oppgaver. Noen prioriteringer var like, mens andre varierte. NAV-veiledere opplevde at målstyringen påvirket prioriteringene, men ikke alltid til det beste for brukerne. Noen ansatte valgte derfor stilltiende å være litt «ulydige» mot målstyringen. Det at NAV-ansatte vektla ulike verdier og ulike deler av NAVs hovedmål, kan ha påvirket prioriteringene. Det diskuteres også om NPM-reformer har ført til økt distanse mellom ledelse og veiledere, som kan gi ledere dårligere mulighet til å følge opp de ansattes prioriteringer. Et mål med avhandlingen er å øke forståelsen for mekanismer internt i NAV som påvirker brukernes opplevelser. Prosjektet er en del av ordningen offentlig ph.d., som Forskningsrådet administrerer.en_US
dc.description.sponsorshipProsjektet er finansiert av Forskningsrådet og NAV, som del av ordningen offentlig ph.d., som Forskningsrådet administrerer.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/26775
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subjectsosialantropologien_US
dc.subjectinstitusjonell etnografien_US
dc.subjectorganisasjonsantropologien_US
dc.subjectnaven_US
dc.subjectmålstyringen_US
dc.subjectnew public managementen_US
dc.subjectprioriteringsdilemmaen_US
dc.subjectledelseen_US
dc.subjectverdieren_US
dc.subjectNy offentlig styringen_US
dc.titleDet indre liv i NAV. Kommunikasjon om prioritering og arbeidsform på et NAV-kontoren_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)