Abstract
I denne masteravhandlingen analyserer jeg proformaregelens rettslige plassering, innhold og rekkevidde. Videre retter jeg et kritisk blikk på proformaregelen Høyesterett gav anvisning på i HR-2018-1265-A Deutsche Bank, samt foretar noen de lege ferenda-betraktninger om den videre utviklingen av proformaregelen.