Den som tier samtykker? : samiske erfaringer fra Snøhvit

Abstract

Petroleumsutbygginger i urfolksområder løses på ulike måter i forskjellige land, og denne oppgaven søker å belyse hvorfor det ikke forekom noen samisk mobilisering i forhold til Snøhvit-utbyggingen. Snøhvitanlegget i Hammerfest er Nord-Norges største industrisatsning noen sinne, og anleggets plassering i samisk område byr på nye utfordringer. Lignende utbygginger i urfolksområder i Canada og Russland har medført et større lokalt engasjement enn i Hammerfest. Dette virker ulogisk i og med at Norge er et av verdens fremste land når det kommer til utvikling av urfolks rettigheter, og nyter internasjonal anerkjennelse for dette.

Oppgavens datamateriale er basert på dokumenter og intervjuer, samt avissøk. Det teoretiske rammeverket er beslutningsteori (strømperspektivet) og ressursmobiliseringsteori. Det sentrale caset er Snøhvit i Hammerfest, supplert med historier fra Canada og Russland som bidrar til at problemstillingen får et globalt perspektiv.

Det at verken lokale samer eller Sametinget engasjerte seg i særlig grad i forhold til Snøhvit har en sammensatt årsak. Mine funn viser at dette har sammenheng med både beslutningsprosessens natur, Sametingets rolle og lokalt engasjement.