"De som har ei kime av det, får en arena å vokse på" : regionale ungdomsråd som arena for opplæring i demokrati og mobilisering til konvensjonell politisk deltakelse

Abstract

Perspektivet i denne oppgaven er rettet inn mot ungdommer med erfaring fra tre utvalgte regionale ungdomsråd i Nord-Norge. Fokuset er på medlemmenes opplevelse av innflytelse og demokrati i ungdomsrådet. Videre måles politisk engasjement, politisk tillit og politisk deltakelse. Den landsdekkende kartleggingen til Skimmeli (2000) av kommuners motivasjon for å opprette ungdomsråd er et viktig bakteppe for oppgaven. To sentrale begrunnelser avdekkes. Et overordnet mål er å sikre den sosiale gruppen ungdom brukermedvirkning, en annen sterk motivasjon er at organene kan bidra til økt politisk deltakelse og oppdra de unge til å bli demokratiske borgere. Jeg søker å belyse hvorvidt disse intensjonene oppfylles av de regionale ungdomsrådene i Nord-Norge som undersøkes i denne oppgaven. Undersøkelsen bekrefter tidligere funn i forskningen på ungdomsråd. De regionale ungdomsrådene har mange av de samme utfordringene som allerede er påvist for fenomenet. Det kan fremstå som det er uklart for respondentene hvorvidt ungdomsrådet egentlig har innflytelse. Både den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen viser at ungdomsrådet kommer for sent inn i prosessene til å ha reell påvirkningsmulighet. Det er også sterk bevissthet om problemer knyttet til legitimitet og representativitet i ungdomsrådet. Flere av informantene i den kvalitative undersøkelsen er opptatt av at ungdomsrådet må rette seg mer inn mot horisontale aktiviteter, slik at de tydeliggjør seg for det brede lag av ungdom. For øvrig preges arbeidet i rådene av den vertikale plasseringen i styringskjeden når det kommer til saksarbeid og formaliteter. Det viser seg at ungdomsrådene er styrt og kontrollert av forvaltningen, som til dels velger hvilke saker som kommer til rådet. I den kvalitative analysen beskriver en av informantene at ungdomsrådet domineres av voksenstyring og at de voksnes kontroll i noen tilfeller bidrar til å gjøre arbeidet mindre demokratisk. Forskningsprosjektet viser at de som har vært medlem av de studerte regionale ungdomsrådene er mer politisk engasjerte og aktive sammenliknet med funnene fra Medborgerundersøkelsen for aldersgruppen 18 til 30 år. Resultatet er i tråd med forventningene. Ungdomsrådsutvalget har også sterkere vertikal politisk tillit sammenliknet med Medborgerundersøkelsen. Et viktig funn er at ungdomsrådsutvalget har et kumulativt deltakelsesmønster der konvensjonell politisk deltakelse dominerer. Dette bryter med tendensene for gruppen ungdom, som er aksjonsorienterte og mindre aktive i konvensjonelle kanaler (Ødegård 2009). Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad ungdomsrådet har påvirket engasjementet og deltakelsesmønsteret i utvalget, og det må fremheves at flertallet av respondentene hadde organisasjonserfaring før de ble med i rådet.