Diskursive kamper? Familiemekleres ulike forståelser av barns deltakelse i obligatorisk mekling ved foreldres samlivsbrudd

Abstract

Barns rett til å høres blir stadig formelt styrket. Meklere i familievernet som skal iverksette denne retten i forbindelse med foreldres samlivsbrudd, har et betydelig rom for skjønnsutøvelse. Det foreligger begrenset kunnskap om hvordan og hvorfor praksis varierer. I denne artikkelen analyserer vi 20 mekleres diskusjoner rundt barns rett til å høres i forbindelse med foreldremekling. Vi anlegger et diskursivt perspektiv, inspirert av Michel Foucault. Tre diskurser avdekkes: beskyttelsesdiskursen, deltakerdiskursen og kompetansediskursen. De to første inngår i en diskursiv kamp om hvorvidt barns rett til å bli hørt fordrer en egen samtale med mekler, eller om det er tilstrekkelig at foresatte eller mekler beskriver barnets perspektiv. I kompetansediskursen foregår det en diskursiv kamp om hva kompetanse i forhold til deltakelse og beskyttelse innebærer, og om meklere har nok kunnskap om samtaler med barn, særlig når konfliktnivået er høyt. Vi argumenterer for at disse diskursive kampene gjenfinnes på systemnivå i spennet mellom standardisering og skjønnsutøvelse i mekling, for eksempel i nasjonale føringer som digitaliserings- og differensieringsordningen. Diskurser har betydning for hvordan vi konstruerer virkeligheten i form av ulike forståelser og praksiser. Artikkelen kan bidra til diskusjon og refleksjon blant meklere som skal iverksette barns rett til å bli hørt i meklingsprosesser i et komplekst diskursivt felt.