Show simple item record

dc.contributor.advisorSollid, Hilde
dc.contributor.advisorJohansen, Åse Mette
dc.contributor.authorSveinsen, Julie Listad
dc.date.accessioned2022-12-15T06:33:53Z
dc.date.available2022-12-15T06:33:53Z
dc.date.issued2022-11-02en
dc.description.abstractDenne masteroppgaven handler Hanna, en tysk-norsk ungdom i Tromsø og hennes flerspråklighet. Problemstillingen handler om hvordan Hanna opplever sin egen flerspråklighet i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, og ved hjelp av tre forskningsspørsmål, vil oppgaven belyse hvilke språkvalg Hanna tar i en slik overgang, hvordan disse språkvalgene kan si noe om en utvikling av en flerspråklig identitet og hvilken rolle familien spiller i flerspråkligheten hennes. Empirien i prosjektet bygger på intervju med informanten Hanna, foreldrene og lillebroren hennes. Begge foreldrene er fra Tyskland, og Hanna og søsknene hennes er født i Tromsø. Det teoretiske rammeverket består av begrepene family language policy (her oversatt til familiespråkpraksis) muda, identitet og timescales, (her oversatt til tidsrammer). Funnene i empirien viser at Hanna har gjennomgått endringer i sin språklige praksis som påvirker selvforståelsen hennes som tysk og flerspråklig. Språkvalgene hun tar i denne overgangen er med på å bygge identiteten hennes, f.eks. at hun ønsker å bli korrigert når hun gjør språklige feil og at hun lager seg en språkpraksis om å lese tyske bøker. Men samtidig som hun velger tysk som en del av sin identitet, velger hun bort språkfaget tysk på skolen. Funnene i oppgaven viser også mye som tidligere forskning gjør, om at barn i flerspråklige familier også er aktører for familiespråkpraksisene. Samtidig er familiespråkpraksisene som foreldrene har utarbeidet for Hanna, et utgangspunkt for hennes identitetsutvikling. Familien har en fri språkideologi, der barna kan bruke språkene som de vil. Det har gjort at Hanna har fått mye frihet til å ta egne valg og hun har fått muligheter til å bli språklig aktør i familien og i egen læringsprosess, samtidig som hun har fått mulighet til å bygge sin identitet som hun ønsker.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/27822
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDNOR-3982
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018en_US
dc.subjectfamiliy language policyen_US
dc.subjectmudaen_US
dc.subjectflerspråkligheten_US
dc.subjectungdomen_US
dc.subjectspråkvalgen_US
dc.subjectovergangen_US
dc.subjectinvestmenten_US
dc.subjectspråkpraksisen_US
dc.subjecttimescalesen_US
dc.subjectarvespråken_US
dc.subjectidentiteten_US
dc.subjecttysk-norsken_US
dc.title"Jeg er tysk, og sånn er det, og jeg skal snakke uansett språk": en kvalitativ studie av en tysk-norsk ungdom sin opplevelse av egen flerspråklighet i overgangen til ungdomsskolen.en_US
dc.typeMastergradsoppgavenor
dc.typeMaster thesiseng


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)