Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann. En framstilling av redaktøren av partiavisene Folkeviljen (DNA) og Dagens Nyheter (NKP) i Harstad fra 1922 til 1931

Abstract

Oppgaven tar for seg perioden 1922 til 1931 da Simensen var redaktørtid i Folkeviljen (DNA) 1922-1923 – og Dagens Nyheter (NKP) 1924 – 1931.

I 1918 ble han leder for landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge.

Simensen kom til Harstad i desember 1918 og ble her til han døde i 1968, avbrutt av den perioden han redigerte Vestfinmark Socialdemokrat i Hammerfest 1920 – 1921.

Oppgaven er ikke en lokalhistorisk framstilling av Harstad-samfunnet. Men da Simensen levde og virket her førte det naturlig til at mange saker med lokal tilknytning har fått fokus. Disse er satt inn i et større perspektiv der protokoller fra DNA og NKPs landsmøter er brukt. For å få fram personens og avisenes lokale tilknytning er også protokollene fra Harstad Arbeidersamfund benyttet, hvor han var formann i mer enn 40 år.

Tida i Folkeviljen bærer preg av den strid Arbeiderpartiet var oppe i, men hovedsakelig kretser oppgaven om de lokale spørsmål partiet og avisa sto for. Særlig vekt er lagt på Kominterns religionsparole som skulle få så store utslag for kommunistpartiet ved valget i 1924. Dette belyses via stiftsmøtet i Bodø våren 1923 der Harstad-kommunistene spilte en aktiv rolle.

Dagens Nyheter ble Troms NKPs hovedorgan i juni 1924, etter at Troms Fylkes Kommunistblad gikk inn. Redaktøren sørget for en framdrift og oppsving av NKP-laget via satsninger på kooperasjonen, fagbevegelsen og framfor alt ved sin uttrykksfulle og lavkonfliktorienterte væremåte. NKP i Harstad fikk langt større tilslutning enn noe annet lokalparti i regionen. Oppgaven avdekker at Harstad er den mest radikale byen i Nord-Norge og Simensen ble da også varaordfører – både under Frisinnede Venstre og DNA.

Samtidig som han redigerte Dagens Nyheter i Harstad var han og redaktør for NKP-avisa Friheten i Svolvær høsten 1928. Dagens Nyheter ble også ble gitt ut med egen Narvik-utgave i 1929 - 1930.