Show simple item record

dc.contributor.authorSkjelbakken, Tove
dc.date.accessioned2023-01-18T11:12:04Z
dc.date.available2023-01-18T11:12:04Z
dc.date.issued2022-10-24
dc.description.abstractJeg var tre år og alene første gang jeg var i Oslo og på Rikshospitalet. Sykehuset syntes den gang at «barna var mye enklere å ha med å gjøre uten foreldrene». Kontrasten var stor da jeg 54 år senere kom tilbake til sykehuset, som nærmeste pårørende til en voksen sønn som skulle gjennomgå allogen stamcelletransplantasjon.en_US
dc.identifier.citationSkjelbakken. Borte bra, men hjemme best. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;142(15)en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 2083334
dc.identifier.doi10.4045/tidsskr.22.0473
dc.identifier.issn0029-2001
dc.identifier.issn0807-7096
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/28297
dc.language.isonoben_US
dc.relation.journalTidsskrift for Den norske legeforening
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)en_US
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleBorte bra, men hjemme besten_US
dc.type.versionpublishedVersionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)