dc.contributor.author | Skjelbakken, Tove | |
dc.date.accessioned | 2023-01-18T11:12:04Z | |
dc.date.available | 2023-01-18T11:12:04Z | |
dc.date.issued | 2022-10-24 | |
dc.description.abstract | Jeg var tre år og alene første gang jeg var i Oslo og på Rikshospitalet. Sykehuset syntes den gang at «barna var mye enklere å ha med å gjøre uten foreldrene». Kontrasten var stor da jeg 54 år senere kom tilbake til sykehuset, som nærmeste pårørende til en voksen sønn som skulle gjennomgå allogen stamcelletransplantasjon. | en_US |
dc.identifier.citation | Skjelbakken. Borte bra, men hjemme best. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;142(15) | en_US |
dc.identifier.cristinID | FRIDAID 2083334 | |
dc.identifier.doi | 10.4045/tidsskr.22.0473 | |
dc.identifier.issn | 0029-2001 | |
dc.identifier.issn | 0807-7096 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/28297 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.relation.journal | Tidsskrift for Den norske legeforening | |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | en_US |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) | en_US |
dc.title | Borte bra, men hjemme best | en_US |
dc.type.version | publishedVersion | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.type | Tidsskriftartikkel | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |