Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBeck Jensen, John
dc.contributor.advisorKöller, Hans-Georg
dc.contributor.authorJørgensen, Silje
dc.date.accessioned2010-11-16T08:06:37Z
dc.date.available2010-11-16T08:06:37Z
dc.date.issued2010-06-01
dc.description.abstractGjennom de siste ti årene har en rask utvikling av nye bioteknologiske metoder vært fremtredene som et resultat av teknologiens fremvekst. For den moderne lærer, i den videregående skole, medfører dette stadig nye utfordringer innenfor tilrettelegging av faglig oppdatert undervisning. Spesielt krevende er det å kunne tilby laboratorieundervisning som gir god læring, og hvor utstyr og materiell ikke blir for kostbart. Formålet med denne oppgaven er å utforske hvordan laboratoriearbeid innenfor biologifaget kan legges opp for å bidra til bedre læring. På grunnlag av at bioteknologi er et fag i kontinuerlig utvikling ble dette sett på som et svært relevant fordypningsområde. For å opparbeide en bedre forståelse innen bioteknologiske arbeidsmetoder ble det gjennomført et prosjekt ved Institutt for Arktisk og Marin biologi, Universitetet i Tromsø. Dette arbeidet omhandlet inaktivering av det antatte regulatorgenet, thuR, i bakterien Sinorhizobium meliloti stamme Sm1021. Dette genet regulerer mulig trehalose opptaket hos S. meliloti. En ny stamme S. meliloti Sm7018 ble dannet, og dens genotype ble testet med DNA sekvensering som viste et mutert thuR gen. Fenotypen ble testet ved dyrking på glukose og trehalose for å undersøke stammens evne til å utnytte trehalose som karbon og energikilde. Sm7018 viste ingen avvik i vekst sammenlignet med vildtypen, Sm1021. Gjennom samarbeid med en biologi 2 klasse, viste det seg at elevene ikke var særlig begeistret for laboratoriearbeid. De syntes denne arbeidsformen var både stressende og bidro til mye ekstra arbeid. Det kom i tillegg frem at denne undervisningsformen skaper mye arbeid også for læreren, i form av mye for- og etterarbeid. Selv om læreren var bevisst på disse faktorene, mente hun at laboratoriearbeidet likevel var et positivt avbrekk i den ordinære undervisningen. Svake faglige kunnskaper og dårlige utstyrsresurser skaper begrensede muligheter for arbeid i skolelaboratoriet. Et universitetsbesøk ble gjennomført for å teste mulige måter å tilrettelegge laboratorieundervisning. Basert på de nye erfaringene opparbeidet gjennom dette prosjektet har det kommet frem mange viktige faktorer som kan øke elevenes faglige interesse og motivasjon for bioteknologifaget, dersom de inkluderes tilrettelegging av laboratorieundervisningen.en
dc.format.extent2171751 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/2830
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_2563
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2010 The Author(s)
dc.subject.courseIDBIO-3906nor
dc.subjectVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Basale biofag: 470en
dc.subjectVDP::Mathematics and natural science: 400::Basic biosciences: 470en
dc.titleUndervisning i bioteknologi : laboratoriearbeiden
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel