Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKristiansen, Andrew
dc.contributor.authorAasen, Ida
dc.date.accessioned2023-01-24T06:36:41Z
dc.date.available2023-01-24T06:36:41Z
dc.date.issued2022-10-27en
dc.description.abstractDette er en kvalitativ masteroppgave hvor jeg har undersøkt hvordan lærere, som jobber i ungdomsskolen og i den videregående skolen, forstår fenomenet danning eller dannelse. I analysen har jeg tatt i bruk Klafkis materiale, formale og kategoriale dannelsesteori for å få en innholdsforståelse av lærernes forståelse av fenomenet og skolens tilretteleggelse i et dannelsesperspektiv. I tillegg til å undersøke lærernes erfaringer med «danning», drøfter også oppgaven i lys av tidligere forskning, teori og empiri, hvorvidt skolen klarer å etterleve skolens samfunnsmandat – at elevene både får en dannelse og en utdannelse. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvilket danningssyn har lærere som jobber i ungdomsskolen og i den videregående skolen etter innføringen av LK20? I tillegg til forskningsspørsmålene: «Hvordan legger LK20 til rette for danningsperspektivet i skolen?» og «hvilke av Klafkis former for danning praktiserer lærere som jobber i ungdomsskolen og i den videregående skolen? Material, formal eller kategorial danningsteori?». For å kunne svare på problemstillingen har jeg brukt en diskursanalytisk tilnærming og Bernsteins begreper: Undervisningsdiskurs og regulativ diskurs. Studien indikerer at lærerne synes danningsbegrepet er et vanskelig begrep å forklare. I lys av Klafkis danningsteorier, viser analysen at lærerne har et dominerende formalt dannelsesperspektiv. Et dominerende formalt perspektiv på danning, finner vi også i LK20. I tillegg blir LK20 kritisert for å ha en utforming som gjør dannelsesoppdraget vanskelig å løse i skolen. Forskning viser at en sentral utfordring er at de målbare kompetansemålene ikke skal undergrave de mer langsiktige målene om dannelse. Studien viser også at lærerne opplever ulike elevfaktorer og systemfaktorer som påvirker deres arbeidspraksis. I tillegg viser analysen at lærerne fremhever læreren og lærerens klasselederkompetanse og relasjonskompetanse som viktige kompetanser i et dannings- og utdanningsperspektiv, for å tilrettelegge for et trygt og godt læringsmiljø for elevene.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/28351
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281en_US
dc.subjectDanningen_US
dc.subjectKlafkien_US
dc.subjectLæreplanen_US
dc.subjectLK20en_US
dc.subjectUndervisningsdiskursen_US
dc.titleHvordan tilrettelegger lærere for dannelse i LK20 skolen?en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)