Illness and the Scandinavian Gothic: Unnatural Illness Narratives in Scandinavian Fiction

Abstract

Denne avhandlingen analyserer tre samtidsromaner, Mats Strandbergs "Hemmet", Ragnar Hovlands "Ei vinterreise" og Olga Ravns "Celestine". Romanene behandler ulike sykdomsmotiv, og undersøkelsen viste at selv om romanene varierer i sjanger, språk, og eksperimentell narrasjon, er ulike sykdommer fremstilt gjennom samme troper og motiv, mer bestemt besettelse, forfølgelse, og hjemsøkelse. Jeg har lest disse tekstene i lys av gotiske konvensjoner som presentert av Eve Kosofsky Sedgwick og Mathias Fyhr, og jeg argumenterer for at disse tekstene hører til kategorien nordisk gotikk. Videre utforsker avhandlingen hvordan sykdommen i tekstene skaper en narrativ splittelse, i form av dobbeltgjengere, umulige fortellere, og ontologiske brister i mer eller mindre mimetiske verdensfremstillinger. Jeg argumenterer for at denne litterære strategien åpner for et bredere, rikere språk som kan omfavne og formidle mørkere aspekter av sykdomsopplevelsen. Samtidig skapes en bevisstgjøring av metaforiske diskurser rundt sykdom, og avhandlingen går i dialog med metaforer som forbinder sykdom med unaturlige og monstrøse fenomener. Jeg belyser disse fasettene gjennom teoretiske perspektiver fra internasjonal- og nordisk gotikkforskning, skrekkens fenomenologi, og unnaturlig narratologi, som metodisk inngang til tekstene. Avhandlinger konkluderer med at gotikken og unnaturlig narratologi fremhever aspekter ved sykdom ved å la teksten dvele i det ukomfortable og det uhyggelige for å humanisere og gi talerør til stemmer som sykdom har fortiet.

This dissertation analyses three contemporary novels, Mats Strandberg's "Hemmet", Ragnar Hovland's "Ei vinterreise" and Olga Ravn's "Celestine". The novels thematise illness, and the analysis showed that although the novels vary in genre, language and experimental narration, different illnesses are portrayed through the same tropes and motifs, more specifically obsession, persecution and haunting. I have read these texts in light of Gothic conventions as presented by Eve Kosofsky Sedgwick and Mathias Fyhr, and I argue that these texts belong to the category of Scandinavian Gothic. Furthermore, the dissertation explores how disease in the texts creates a narrative split, in the form of doubles, impossible narrators, and ontological gaps in more or less mimetic representations of the world. I argue that this literary strategy allows for a broader, richer language that can embrace and convey darker aspects of the illness experience. At the same time, an awareness of metaphorical discourses surrounding illness is established, and the dissertation engages in dialogue with metaphors that connect illness with unnatural and monstrous phenomena. I illuminate these facets through theoretical perspectives from international and Scandinavian Gothic research, the phenomenology of horror, and unnatural narratology, as a methodological introduction to the texts. I conclude that the Gothic and unnatural narratology highlight darker aspects of illness by allowing the text to dwell on the uncomfortable and the uncanny in order to humanise and give voice to voices silenced by illness.