Styrekompetanse med kommunen som eier

Abstract

Det har blitt svært vanlig å dele opp de kommunale oppgaveløsningene i egne selskaper, og siden 1990-tallet har det vært en stor økning i antallet kommunalt eide aksjeselskaper. Kommunale aksjeselskaper er egne rettssubjekter, og kommunene får et svært begrenset ansvar overfor disse. De er for eksempel ikke forpliktet til å betale mer enn aksjeinnskuddet, og har ingen forpliktelser for selskapets gjeld. Vanligvis er det politiske utvalg som nominerer og velger styremedlemmene til kommunale aksjeselskaper, og i de fleste kommuner har man folkevalgte i styrene. Ordningen er omstridt, da tilhengerne av ordningen mener politisk kompetanse hører hjemme i styrene og dermed sikrer folkevalgt kontroll. Motstanderne derimot, mener politiske styrer tar med politiske motsetninger inn i styret og at det blir «kjøttvekta» og ikke kompetanse som blir tellende. I februar 2020 ble det offentliggjort at daglig leder i Skjervøy ASVO AS hadde manipulert regnskapet til bedriften i 13 år. Dette stilte meg spørrende til om styret faktisk var kompetent nok til å ta på seg dette styrevervet, og om det var noe de burde ha reagert på før det hadde gått 13 år. Hvilke tiltak burde ha vært gjort, og hva var det som var grunnen til at regnskapet kunne bli manipulert over så lang tid? Denne studien er hverken rendyrket kvalitativ eller kvantitativ, og består av en enkelcase og flere caser. Først analyseres regnskapet til Skjervøy ASVO AS, og deretter gjøres det en benchmarking med tre andre bedrifter innen samme virksomhetsområde. Dette er for å undersøke om det fremkommer noen indikasjoner på om det er noe styret burde ha reagert på, såkalte «røde flagg». Analysen viser at manipuleringen ville vært vanskelig å oppdage uten en benchmarkinganalyse med andre sammenlignbare bedrifter, og at helt enkle interne kontrollrutiner i bedriften kunne vært med på å hindre at dette kunne pågå over en så lang periode.