dc.description.abstract | I en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, om ikke i Verden, står foran sine største kollektive utfordringer siden andre verdenskrig, skal Forsvaret gjøre noe den ikke har gjort siden Sovjetunionens kollaps, nemlig vokse. Det har i mange år blitt forsket på og skrevet artikler om turnerover intensjon blant ansatte i Forsvarssektoren. Denne oppgaven har søkt å se på denne tematikken omkring motivasjon blant offiserer, en ressurs som kommer til å være kritisk for Forsvaret i årene som kommer. Men i stedet for å fokusere på hvorfor offiserene slutter, ønsket vi heller å se på hvorfor de fortsetter. Hvis Forsvaret skal vokse i fremtiden, er det viktig å forstå ikke bare hvorfor offiserer velger å forlate Forsvaret, men også hvorfor de som blir igjen, blir igjen. På bakgrunn av dette har vi i denne oppgaven valgt å forske på følgende problemstilling:
«Hvorfor fortsetter hæroffiserer i Forsvaret?»
For å forske på denne problemstillingen valgte vi en kvalitativ metode, gjennomført som en casestudie. Vi har intervjuet 6 offiserer som er alle er på litt forskjellige steder i karrieren sin, der vi gjennom egne erfaringer ofte har sett at offiserer velger å slutte. Forsvaret som arbeidsplass er noe annerledes enn mange andre jobber, der det å måtte flytte på seg til meget usentrale steder er noe en må forvente fra første beordring. Vi valgte derfor å benytte oss av Job Embeddeness Theory (JET) og Herzbergs to-faktor teori. Sistnevnte fokuserer på hygiene og motivasjonsfaktorer, og er godt brukt blant forskere. JET er noe mer ubrukt, men vi valgte å benytte denne da vi håpet den kunne hjelpe oss å se svarene vi offiserene våre i nytt lys, da den søker å forklare retensjon, hvorfor folk blir værende, i lys av hvor integrert en person er i både organisasjonen så vel som samfunnet arbeidsplassen befinner seg i.
Blant offiserene vi intervjuet fant vi en sterk profesjonsidentitet som ligger i det å være ansatt i Forsvaret, der de kjenner seg igjen i de dypere verdiene og det eksistensielle samfunnsoppdraget til Forsvaret. Videre blir Forsvaret fremstilt som en fleksibel arbeidsgiver, tross beordringsplikt, tjenesteder langt fra urbane strøk, og ingen muligheter for hjemmekontor. Og til slutt handler det om menneskene. Det sies at en sloss ikke for politikeren, men for personen ved siden av deg. Dette fremkommer også som en motiverende faktor blant offiserene vi snakket med. Men offiseren er også i mange tilfeller mer enn bare en offiser. De er kjærester, samboere, sønner og døttre, pappaer og mammaer. Familie er en faktor som fremkommer både som en positiv driver i arbeid-fritid balansen til offiseren, men kan også være en faktor i hvorvidt offiseren velger å bli værende. | en_US |