Undervisning i bioteknologi : muligheter og utfordringer

Abstract

Innenfor feltene biokjemi, genetikk og mikrobiologi har det de siste tjue årene vært en rask utvikling av nye metoder i takt med den teknologiske utviklingen, og disse metodene utgjør det vi kaller for bioteknologi.

Bioteknologi inngår som målområder i læreplanen både for grunnutdanningen og videregående opplæring. Som følge av den raske utviklingen av feltet har derfor skolene en spesiell utfordring når det gjelder å gi en oppdatert og tidsriktig undervisning innenfor tema. Særlig når det gjelder utstyr til praktisk undervisning kan det være vanskelig for skolene å følge med på utviklingen, da utstyr innenfor bioteknologi ofte er svært kostbart, og krever god lærerkompetanse.

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan man best kan undervise bioteknologi i skolen. Dette ble gjort gjennom først å grundig sette seg inn i aktuelle bioteknologiske metoder gjennom arbeid med bakterien A. tumefaciens. Genene palA og palB hos A. tumefaciens har homologi med genene thuA og thuB hos S. meliloti. For å undersøke om disse genene har samme funksjon i de to organismene ble derfor palB forsøkt slått ut hos A. tumefaciens ved hjelp av homolog rekombinasjon. Under arbeidet oppstod det problemer med karakterisering av palB ved hjelp av PCR og sekvensering, og derfor man fikk vanskeligheter med å karakterisere transformanter. Årsakene til disse problemene blir i oppgaven foreslått å være sekundærstrukturdannelse i palB. Arbeidet med A. tumefaciens og palB ga grundig innføring i en rekke bioteknologiske metoder.

Gjennom intervjuer med lærere fra to ulike videregående skoler kommer det i oppgaven fram to ulike tilnærminger i bioteknologiundervisning. Den ene skolen prioriterte å holde undervisningen på skolen, mens den andre prioriterte samarbeid med universitet. For å undersøke fordeler og ulemper ved universitetsbesøk ble det derfor arrangert et undervisningsopplegg for elever i videregående skole, der metoder fra arbeidet med A. tumefaciens ble dratt inn. Opplegget ble gjennomført som en øvelse i genetisk fingeravtrykk, hvor metodene polymerase chain reaction og gel elektroforese ble gjennomført. Responsen fra elevene etter opplegget var svært god, og i oppgaven argumenteres det derfor for bruk av universitetsbesøk som supplement til skoleundervisning i bioteknologi.