Med dragning mot nord : Gerhard Schøning som historiker

Abstract

Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser nærmere på den koblingen Schøning gjorde mellom den nordlige naturen som fysisk livsmiljø og det norske folks historie, og drøfter hva slags vitenskapelige og religiøse impulser som medvirket til den omvurderingen av nordområdene som fant sted i løpet av 1700-tallet, og som kom så sterkt til uttrykk hos han. Gjennom hovedverket Norges Riiges Historie (1771–1781), men også gjennom mange andre grunnleggende arbeider, etablerte Schøning seg som den fremste autoriten på norsk historie. Det var også han som utarbeidet den norske innvandringsteorien som ble så sentral – både i hans samtid, og i ettertiden. Hovedoppgaven drøfter innvandringsteorien inngående, men søker også å avdekke hvordan den ble bearbeidet av Rudolf Keyser og P. A. Munch, og hva som er årsakene til at det i 1860-årene ble uholdbart å opprettholde den.