Israel-Palestina-konflikten i norske lærebøker

Abstract

Norske holdninger til konflikten mellom israelere og palestinere har endret seg over tid. I tiårene etter andre verdenskrig gav Norge nærmest betingelsesløs støtte til den nye jødiske staten. I løpet av 1970- og 1980-tallet foregikk det en endring i norsk opinion og norsk offisiell utenrikspolitikk. Frem til år 2000 måtte lærebøker i videregående opplæring gjennomgå en statlig godkjenning. Oppgaven sikter på å undersøke utviklingen av lærebokfremstillinger av Israel-Palestina-konflikten, for å kunne vurdere hvorvidt endringene i norske holdninger kan spores i lærebøker brukt i videregående skole. Dermed kan oppgaven bidra til relevante vurderinger rundt hvordan fremstillinger av en spesifikk konflikt kan påvirkes av kontekst. Oppgavens kvalitative tilnærming er en integrert lærebok- og diskursanalyse. Utgangspunktet for oppgaven er læreplanene for videregående opplæring fra 1976 og 1996, og tilhørende lærebøker. Tidligere publisert forskning om konflikten mellom israelere og palestinere, samt verk om norske holdninger til denne, utgjør det historiografiske bakteppe for oppgaven. Teorigrunnlaget er de didaktiske begrepene historiebevissthet og kollektivt minne. Til tross for at dette er begreper som særlig har blitt etablert og debattert innenfor didaktiske tilnærminger til historiefaget de siste tiårene, viser oppgaven at begrepene egner seg til en didaktisk vurdering av de valgte lærebokfremstillingene. Analysen viser at lærebøkene allerede på 70-tallet presenterte relativt nyanserte tilnærminger til konflikten. Likevel viser funnene fra analysen av lærebøkene fra 90-tallet en endring mot en utvidet kontekst og mer nyanserte rammer. De undersøkte læreplanene la føringer for en historiebevisst tilnærming til konflikten. I lys av den statlige godkjenningsordningen, kan lærebokfremstillingene vurderes som komponenter i både et kulturelt og et sosialt kollektivt minne, og de kan anses som både produkter og produsenter for det samtidige samfunnet.