Sørstatenes minnepolitikk om Den amerikanske borgerkrigen. Hyllest av asken eller bevarelse av ilden?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/29427Dato
2023-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Nilsen, SteinSammendrag
Den amerikanske borgerkrigen er en krig som blir stadig mer relevant for å kunne forstå hva som foregår i USA. Når borgerkrigen er over, starter en langtekkelig og mislykket gjenoppbyggingsprosess. Gjenoppbyggingsprosessen er i praksis en militærokkupasjon av sørstatene hvor militæret skulle sørge for lov og orden mens statene ble gjenoppbygd både i form av infrastruktur og statsapparat. Denne prosessen feiler på mange måter på grunn av stridigheter mellom president og kongress, korrupsjon, sosial uro og aktører med ondsinnede intensjoner. Det som skiller borgerkrigen fra mange andre kriger, er den klare mangelen på ett oppgjør. Presidenten under borgerkrigen, Abraham Lincoln, frontet en liberal straffepolitikk og selv etter hans attentat ble mye av denne politikken fulgt. Der var så å si ingen rettsaker eller noe form for oppgjør på den tapende part. Så fort borgerkrigen er over starter en ny krig, krigen om narrativet. I mange kriger blir det sagt at det er seierherren som skriver historien, men i Den amerikanske borgerkrigen kan man nesten si det motsatte. Det sørlige perspektivet på krigen ble kjent som «The Lost Cause of The Confederacy» og baserer seg på mange enkle grunntanker: sørstatenes militær var briljant fra general til menig mens nordstatenes var fylt med inkompetanse og grusom brutalitet. Den eneste grunnen for at nordstatene vant (ifølge dette historiesynet) var en overflod av ressurser og menn som kunne slaktes på et blodig alter. Krigens årsak var også tydelig for sørstatene, grunnloven de hadde blitt enig om på 1700-tallet var nå så ødelagt at det var deres rett som stat i denne unionen å trekke seg ut omså med vold. Slaveri var ikke en faktor i det hele tatt, om ingenting var slaveriet i sørstatene den mildeste formen for tvangsarbeid som noensinne hadde eksistert. De nå frigjorte slavene var miserable i sin nye hverdag og lengtet tilbake til plantasjen og sine snille herrer. Til ære for dette opprøret ble det bygget flere monumenter til en utbryternasjon over hele sørstatene, ikke bare til lederne, men også den vanlige soldaten. Som en del av forsoningsprosessen tok ikke den føderale regjeringen tak i dette og «The Lost Cause» fikk spre seg utover 1800 og 1900-tallet på den måten at det faktisk ansees som historisk fakta fram til 70-tallet.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2023 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: